Skoleslag/årstrinn 

Det retter seg primært mot barnehagen, men også mot barnetrinnet (1.-4. trinn). 

Utgiver; Kari Lamer 

Materiell 

”Du og jeg og vi to” (1997) består av tre deler: 

• Håndboka – beskriver det praktisk-metodiske opplegget og omfatter tre deler: Temaheftet, Her og nå-heftet og Basisheftet (ny revidert utgave høsten 2006). 
• Teoriboka – gir det teoretiske grunnlaget for arbeid med utvikling av sosial kompetanse i pedagogiske institusjoner. 
• Barneboka – består av 25 barnefortellinger om Truls og Trine som beskriver barnas daglige liv og utfordringer. 

Kostnader og tidsbruk 

De direkte kostnadene knytter seg til innkjøp av materiell (hefter/bøker). Det er ikke krav om at de ansatte i den enkelte pedagogiske virksomhet eller kommune, som skal ta i bruk programmet, må gjennomgå en opplæring. Men det går med en tidsressurs for å ta programmet i bruk. Programmet er utviklet med sikte på å være tilpasset sentrale mål for barnehagen og grunnskolen. Dette vil kunne gjøre det lettere å integrere programmet i både barnehagens og skolens struktur, planer og øvrige aktiviteter. Det gis tilbud om veiledning under implementeringen av programmet, men det stilles ikke krav om det. 

Målgruppe elever 

Barnehagebarn og elever på barnetrinnet (3-9 år). 

Mål 

Målsettingen for programmet er å bidra til å ivareta og fremme alle barns sosiale kompetanse, samt å forebygge og behandle atferdsvansker som utagerende og innadvendt problematferd. Rammeprogrammet er proaktivt og retter seg mot alle barn, inkludert risikobarna og barn med spesielle behov, samtidig som en positiv selvoppfatning hos det enkelte barn også skal ivaretas og fremmes. Sosial kompetanse operasjonaliseres i fem delområder:

• Empati 
• Prososial atferd 
• Selvkontroll 
• Selvhevdelse 
• Lek, glede og humor 

Arbeidsmåter og aktiviteter 

Programmet består av en strukturert og en ustrukturert del. Den strukturerte delen tar utgangspunkt i 25 barnefortellinger der hver fortelling danner grunnlaget for en temasamling. Her er det beskrevet eksempler på situasjoner der det vises sosialt kompetent atferd og manglende sosial kompetanse. Samlingene konsentreres om dialog og samtaler knyttet til fortellingene. Det legges også opp til at det kan tas i bruk aktiviteter som rollespill og rollelek ved for eksempel bruk av dukker, tegninger, sanger, rim, regler og bruk av barnebøker. 

Den ustrukturerte delen i programmet skal anvendes for å knytte den sosiale kompetansen til daglige situasjoner i barnehagen/skolen. Her vektlegges også den rollen de voksne har. Det beskrives ulike metoder som kan anvendes både for å bygge opp et godt samspillsklima barna imellom, og metoder som kan anvendes i de voksnes samspill med barna. Det er videre blant annet lagt ved skjema for observasjon av barn, beskrevet problemløsningsstrategier, vektlagt modellæring og barn–voksen-relasjoner samt vist hvordan vurdering av barnas sosiale kompetanseutvikling bør foregå. 

Teoretisk/empirisk grunnlag 

Programmet er teoretisk fundert over et bredspektret område. Det henvises til litteratur om sosial utvikling og problematferd i norsk sammenheng (Haug, Nordahl, Ogden, Rye og Sørlie), og det er lagt vekt på internasjonale tilnærminger (Bloom, Garbarino, Gresham og Elliott, Katz og Mead). Programmet bygger blant annet på en analyse av fem kompetanseutviklingsprogrammer, herunder ”Steg for steg”. Det er videre gjennomført en kritisk analyse av barnehagens tradisjon som lærings- og utviklingsarena for sosial kompetanse, hvor forfatteren kommer fram til at den kognitive og emosjonelle utviklingen må ses som en helhet. Gjennom oppbygging av en teoribok og en håndbok sikres en god sammenheng mellom teori og praksis. 

Implementeringsstrategier 

Programmet vektlegger en tilnærming som balanserer de ansattes ”troskap” mot de sentrale elementene i programmet med en stor grad av pedagogisk frihet, noe som gir de ansatte handlingsrom i det lokale utviklingsarbeidet med programmet. For å lykkes med å oppnå denne balanserte implementerings-strategien stilles det store krav til de ansattes evne til aksjonslæring der teamarbeid og felles refleksjon blir viktig. I tillegg beskrives betydningen av pedagogisk ledelse og læreplankompetanse som sentralt i implementeringen. 

Det gis tilbud om veiledning under utprøvingen av programmet, men det stilles ikke krav om det. Det legges heller ikke opp til nettverksetablering mellom ulike virksomheter som benytter programmet, men det anbefales at flere barnehager/skoler i en kommune går sammen i et utviklingsarbeid støttet av kommunen. 

Programmet har en betydelig spredning først og fremst i barnehagen. En rapport fra 2004 (Gulbrandsen og Sundnes) viste at 57 % av et landsomfattende utvalg på 1000 barnehager (både private og offentlige) brukte programmet. Hele 70 % av de store kommunale barnehagene i utvalget brukte programmet. I tilstandsrapporten for grunnopplæringen (Læringssenteret 2003) framgår det at programmet også har en viss utbredelse på barnetrinnet. Disse registreringene av utbredelse sier ingenting om kvalitet eller resultater av implementeringen. 

Evaluering 

Det er foretatt aksjonsorientert forskning gjennom fire undersøkelser i forbindelse med utviklingen av programmet mellom 1993 og 2004. Denne vurderingen tar utgangspunkt i nyere forskning og bygger på følgende to evalueringsstudier: 

• Januar 1996-juni 1997 – utprøving av tredje utgave av ”Du og jeg og vi to”. Utvalget bestod av 18 heldags kommunale barnehager i to nabokommuner til Oslo. Til sammen 1100 barn. Måleinstrumentet som ble anvendt i denne undersøkelsen, er en tilpasning av Gresham og Elliots (1990) ”Social Skills Rating System Questionnaire” (SSRS) til førskolen. Fire datainnsamlinger ble gjennomført: før, etter og to ganger underveis i prosjektperioden på 1½ år. Informanter var de pedagogiske lederne i barnehagene. 
• August 2001–juni 2004. Utvalget bestod av en forsøksgruppe på sju barnehager i en nabokommune til Oslo, mens sju andre barnehager i samme kommune var sammenligningsgruppe. Til sammen 1426 barn. Utvalget var ikke tilfeldig. En videreutviklet versjon av SSRS ble anvendt som måleinstrument. De pedagogiske lederne var informanter. 

Resultatene fra disse to undersøkelsene er beskrevet i en rapport til Skedsmo kommune/ Fylkesmannen i Oslo og Akershus (Lamer og Hauge 2005). Intervensjonseffekter ble analysert i form av såkalte ANCOVA-analyser hvor forskjellen mellom intervensjonsgruppen og sammenligningsgruppen ble analysert etter henholdsvis ett år, to år og tre år, med kontroll for tidligere nivå, kjønn og alder. For utagerende problematferd var det statistisk effekter etter første og andre året. For innagerende problematferd var det effekt etter første året. Analyser av nivået ved siste måling viste at tiltaksgruppen hadde et lavere nivå av utagerende og innagerende problematferd enn sammenligningsgruppen, selv etter at en tok hensyn til nivået av problematferd ved prosjektstart. I forhold til sosial kompetanse viste analysen ingen konsistente resultater som omhandlet forandring over perioden som helhet. Det er ikke foretatt studier av bruken av ”Du og jeg og vi to” på barnetrinnet. Forskergruppen tilrår at det gjennomføres en evaluering med fokus på utprøving og måling av barnetrinnsbarnas utvikling av sosial kompetanse innenfor de målområder programmet fokuserer på. Vi vil anbefale at det også her evalueres etter en design som måler effekten på individnivå og med flere informantgrupper med før- og ettermålinger og sammenligningsgrupper. 

Vurdering 

”Du og jeg og vi to” framstår som et gjennomarbeidet og utprøvd program for læring av sosial kompetanse og reduksjon av problematferd. De sterke sidene er den brede teoretiske tilnærmingen og tilknytningen til barnehagens praksis. Programmene har klart definerte implementeringsstrategier som forankrer tiltaket over tid. Det kan legges sterkere vekt på at ansatte i barnehagen får opplæring og ansvar for gjennomføringen. Det er positivt at programmet er utviklet i Norge over flere år. 

Anbefaling 

Programmet vurderes å tilhøre kategori 3: Program med dokumenterte resultater. Programmet bygger på forskningsbasert kunnskap som gir støtte til antakelser om positive resultater, og har gjennom evaluering dokumentert positive resultater av programmet i forhold til barnehagebarn. Det foreligger ennå ikke forskning om programmet på barnetrinnet, men det anses som sannsynlig at programmet vil føre til positive resultater. Det må likevel tas et visst forbehold om å gi en entydig anbefaling i forhold til bruk på barnetrinnet. Forskergruppen anbefaler at programmet til bruk i norske skoler følges opp med evalueringer.