Skoleslag/årstrinn; Modellen er utviklet for bruk i grunnskolen.
Utgiver; Lillegården kompetansesenter, Statped.
Materiell
Kursmateriell er utviklet av Lillegården kompetansesenter og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring:
- Brosjyre
- Tre veiledningshefter (teorihefte, modellhefte og veilederhefte)
Kostnader og tidsbruk
Prosjektet har et tidsperspektiv på tre år. Lærerne skal ha 18 lærergruppemøter i året à 1-1,5 time. Hver skole skal ha en prosjektkoordinator som skal bruke minimum to timer pr. uke til koordineringsarbeid. Skolene setter av tid til opplæring, planlegging, koordinering og utveksling av erfaring, som beskrevet i samarbeidsavtalen. Det skal settes av tid til lesing av faglitteratur. I tillegg deltar eksterne veiledere i tre opplæringssamlinger. Skolene betaler en egenandel for lokale kursdager og materiell/bøker til alle deltakerne:
- skoler med færre enn 50 elever kr 12 000
- skoler med 50 til 100 elever kr 15 000
- skoler med 100 til 200 elever Kr 17 000
- skoler med 200 til 300 elever Kr 20 000
- skoler med over 300 elever Kr 22 000
Deltakerkommunene dekker selv utgifter til servering, leie av lokaler (eks. fagdag, nettverk), reise/diett, vikar, osv. for egne deltakere på eksterne og interne arrangement.
Målgruppe elever Alle elevene på skolen.
Mål
Hovedmålene med modellen er å etablere læringsmiljøer på skolene med gode betingelser for både sosial og skolefaglig læring hos alle elever. De overordnede målene i strategiene er forankret i systemteori så vel som i empirisk forskning.
Arbeidsmåter og aktiviteter
LP-modellen er en analysemetode, som lærerne på skolen kan anvende for å få en eksplisitt forståelse av de faktorene som kan utløse og opprettholde atferds- og læringsproblemer på skolen. Modellen er oppdelt i faser med en analysedel som omfatter målformulering, innhenting av informasjon, analyse og refleksjon, og en strategi- og tiltaksdel som omfatter utvikling av strategier og tiltak, gjennomføring, evaluering og revidering. Lærerne arbeider med egne utfordringer i grupper på 5-6 lærere. Eksterne veiledere (i stor grad PP-tjenesten) veileder gruppen minimum to ganger pr. semester.
Teoretisk/empirisk grunnlag
LP-modellen er en systemteoretisk analysemodell som er utviklet både ut fra en teoretisk tilnærming og empiriske bidrag knyttet til elevenes læring og utvikling i skolen. Det gjelder særlig systemteori og forskning knyttet til elevenes læring og atferd. Det empiriske grunnlaget består av dokumentasjon av en rekke variabler som samvarierer med atferdsproblemer og læring i skolen.
Implementeringsstrategier
Det er utarbeidet klare strategier for hvordan LP-modellen skal implementeres på skolen, og det er beskrevet fire grunnleggende forutsetninger for en vellykket implementering av LP-modellen:
- Opplæring av de ansatte. Dette skal ivaretas gjennom en regelmessig og omfattende opplæring av skoleledere og lærere både før og underveis i prosjektperioden.
- Skolens kultur forsøker en å ta hensyn til i utvelgelsen av skolene. Det innebærer at lærerne ønsker å samarbeide etter prinsippene i LP-modellen.
- Forpliktelse til å bruke modellen. Dette prøver en å ta vare på gjennom samarbeidsavtalen, spesifikk opplæring og regelmessig veiledning.
- Tilpasning til lokal kontekst. Selve modellen er utviklet for å ivareta en tilpasning til lokal kontekst.
Evaluering
Evalueringen er gjennomført som en spørreskjema-undersøkelse med pre-/post design og sammenligningsgruppe. Det er 20 mnd. mellom første og andre måling. Det inngår også måling av prosessvariabler i prosjektperioden, både dokumentasjon av tiltak og en intervjuundersøkelse vedrørende lærernes opplevelse av modellen og implementeringsstrategiene. Evalueringen omfatter 14 skoler i intervensjonsgruppen og 10 skoler i sammenligningsgruppen, og den er foretatt på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Evalueringen er en flerinformantstudie der både elever, lærere og foreldre har deltatt. Det er ikke foretatt tilfeldig utvelgelse til intervensjons- og sammenligningsgruppene. Skolene som var med i utviklingsprosjektet, antas å være relativt representative for grunnskolene i Norge m.h.t. sosiodemografiske forhold. Utvalget bestod imidlertid utelukkende av skoler med en klar egeninteresse av å delta i prosjektet.
Av evalueringsrapporten framgår det at det eneste utvalgskriteriet for intervensjonsskolene bestod i en klar egeninteresse av å delta i prosjektet.
Analyser av utviklingen fra første til andre måling ved intervensjons- og sammenligningsskolene er foretatt gjennom variansanalyser og beregning av effektstørrelser. Resultatene for intervensjons- og kontrollskolene er sammenlignet, og effektstørrelser er regnet ut for å vurdere forskjellene i utvikling mellom prosjektskoler og kontrollskoler (Nordahl 2005).
Resultatene viser at elevvurdert problematferd (bråk og uro, mobbing), lærervurdert sosial kompetanse og skolefaglige prestasjoner har blitt bedret i større grad i intervensjonsskolene sett i forhold til sammenligningsskolene. Videre er det også rapportert positiv utvikling innenfor læringsmiljøet i intervensjonsskolene. Dette gjelder områder som relasjonene mellom lærer og elev, relasjonene mellom elevene i klasser og grupper, klasse-/gruppeledelse, struktur på undervisningen, samarbeid mellom lærerne, elevenes trivsel på skolen, lærernes syn på elevene og samarbeid mellom skole og hjem.
Vurdering og anbefaling
Modellens sterke side er at det bygger på forskningsbasert kunnskap som gir grunn til å anta at de positive resultatene m.h.t. reduksjon av problematferd er et resultat av modellen. Klare strategier er utarbeidet for implementering av modellen, og det er lagt vekt på forankring av tiltaket over tid og at de ansatte ved skolen har ansvaret for gjennomføring av modellen. Evalueringsdesignen er styrket ved bruk av pre- og posttester og bruk av sammenlikningsgrupper. Utvalgskriteriet var basert på en klar egeninteresse hos skolene av å delta i prosjektet. Denne foreløpige evalueringen av LP-modellen i Norge dokumenterer positive effekter av programmet. Evalueringen bør følges opp av videre evalueringsstudier med henblikk på både korttids- og langtidseffekter.
Anbefaling
Programmet vurderes å tilhøre kategori 3: Program med dokumenterte resultater. Evalueringen bør likevel følges opp av videre evalueringsstudier med henblikk på både korttids- og langtidseffekter.