Les også:
Presentasjon av Olweus-programmet	>>les mer
Storslett skole - ser gode resultater av Olweus-programmet	>>les mer

Skoleslag/årstrinn; Grunnskolen 1.-10. trinn. 

Utgiver; Olweus-gruppen mot mobbing, HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen og BVP-Olweus. 

Materiell 

• Olweus’ kjerneprogram mot mobbing og og antisosial atferd – en lærerveiledning. 
• Olweus’ spørreskjema om mobbing til elever på nynorsk og bokmål og tilhørende statistikkprogram (BVQ-Stat).
• Mobbing blant barn og unge. Veiledningshefte til foreldre. • Videreføring av Olweus-programmet mot mobbing og antisosial atferd.
• Flere videofilmer. 

Faglitteratur: Mobbing i skolen – Hva vi vet og hva vi kan gjøre. 

Kostnader og tidsbruk 

Innføringsperioden for programmet varer i 18 måneder. Omkostninger knytter seg til fire forskjellige områder: (1) innkjøp av materiell, (2) bruk av Olweus’ spørreskjemaundersøkelse, (3) skolens egenfinansiering i form av personalressurser, (4) utdanning og godtgjørelse til lokale instruktører. 

Skolen må ha en tilknyttet instruktør for å gå i gang med Olweus-programmet. Opplæringen av instruktørkandidatene skjer på deltid parallelt med kandidatenes øvrige jobb. I løpet av ca. 20 måneder deltar kandidatene 11-12 hele dager med undervisning og veiledning. Skolen/kommunen skal dekke kostnadene ved skolens bruk av instruktør, svarende til ca. 10 % stilling. 

Personalets tidsbruk omfatter særlig deltakelse i pedagogiske samtalegrupper og forberedelser til disse (1/2 times lesetid pr. person pr. uke), men også deltakelse på personalsamlinger og foreldremøter i forbindelse med programmet. Skolene må regne med en tidsbruk til samtalegruppene på 35-50 timer totalt pr. ansatt av den ubundne tiden til Olweus-programmet over de 18 månedene innføringsperioden varer. 

Nøkkelpersoner på skolen som får sin utdannelse av instruktørene, må frikjøpes tilsvarende 4-5 hele dager i forbindelse med kurs eller samlinger med skolens instruktør. For hver av nøkkelpersonene skal det avsettes totalt en time pr. uke til for- og etterarbeid i de pedagogiske samtalegruppene. 

Skolen må også sette av tid til den som skal være koordinator for programmet ved skolen. 

Kostnader i forbindelse med opplæring av skolens nøkkelpersoner og koordinator, totalt ca. 4-5 hele dager innenfor innføringsperioden, må dekkes av kommunen/den enkelte skole. Det kan gjennomføres fellesopplæring av nøkkelpersoner for flere skoler når kommunen eller regionen deltar i programmet med flere skoler.

Kostnadene til materiell vil variere med antall ansatte på skolen. Rabattordninger gjør disse kostnadene lavere dersom flere skoler i kommunen deltar i programmet. I gjennomsnitt ligger materiellkostnadene på 300-400 kr pr. ansatt. 

Olweus’ spørreundersøkelse om mobbing blant elevene skal gjennomføres ved oppstart og etter ett år. 

Etter innføringsperioden på 18 måneder blir skolen sterkt anbefalt å fortsette anti-mobbearbeidet med programmet etter en spesifisert plan for vedlikehold/videreføring med en mindre ressursinnsats.

 Målgruppe elever 

Programmet retter seg mot alle elevene på skolen. Spørreundersøkelsen gjennomføres kun for elever på 3.-4. trinn og høyere. Spørreskjemaet kan også brukes i videregående opplæring. Mål Hovedmålene med tiltaksprogrammet er (1) å redusere eller fullstendig fjerne eksisterende mobbeproblemer både i og utenfor skolemiljøet, (2) å forebygge forekomsten av nye slike problemer og (3) å få til bedre kameratrelasjoner på skolen og skape forhold som gjør det mulig for mobbede og mobbende elever å trives og fungere bedre i og utenfor skolemiljøet. 

Arbeidsmåter og aktiviteter 

Forutsetningene for tiltaksprogrammet er bevissthet og engasjement hos de voksne i skolemiljøet. Oversikt over kjerneprogrammet: 

Tiltak på skolenivå 

• undersøkelse med spørreskjema 
• studiedag om mobbing 
• bedre inspeksjonssystem 
• pedagogiske samtalegrupper 
• opprettelse av samordningskomité 

Tiltak på klassenivå 

• klasse-/grupperegler mot mobbing 
• regelmessige klasse-/gruppemøter (med elevene) klasseforeldremøter 

Tiltak på individnivå 

• alvorlige samtaler med mobbere og mobbeofre 
• samtaler med foreldrene til innblandede elever 
• utforming av individuelle tiltaksplaner 

Teoretisk/empirisk grunnlag 

De forskjellige intervensjonsformene på skole-, gruppe- og individnivå bygger på enkelte nøkkelprinsipper som er utledet av skandinavisk og internasjonal forskning innenfor området, i tillegg til forskningsbaserte utviklingsarbeider som siden 1980-årene har vært gjennomført av forskningsenheten ved Olweus-gruppen, HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen. Disse nøkkelprinsippene sikter på å skape et skolemiljø, og helst også et hjemmemiljø, som er karakterisert ved positiv interesse og engasjement fra de voksnes side sammen med faste grenser for uakseptabel atferd. I tillegg kommer konsekvent bruk av ikke-fysiske, ikke-fiendtlige konsekvenser ved regelbrudd. Et sentralt mål for programmet er å minske mulighetene for og belønning av mobbeatferd. Det er samsvar mellom programmets teoretiske forankring og annen teori/empiri innen feltet eller problemområdet. 

Implementeringsstrategier 

Det er utviklet klare implementeringsstrategier for programmet, som er i samsvar med generelle prinsipper for implementering i skolen. Dette innebærer: 

1. Det etableres en samordningskomité med overordnet ansvar for iverksetting og gjennomføring av tiltaksprogrammet ved skolen.
2. I tillegg blir det opprettet pedagogiske samtalegrupper bestående av skolens personell (med opp til 15 personer i hver gruppe), som ledes av utplukkede nøkkelpersoner samtidig som arbeidet samordnes av en koordinator. Endelig blir en instruktør i programmet, som kan være ekstern eller intern, knyttet til skolen. Både instruktører, nøkkelpersoner, koordinatorer og medlemmene av samordningskomitéen får i varierende grad spesialutdanning i programmet. 
3. Det arrangeres en form for oppstartsmøte, en dagskonferanse, hvor lærerne deltar for å evaluere den aktuelle situasjonen og planlegge programmet. 

Evaluering 

Programmet har hatt en betydelig utbredelse både i Norge, hvor det har vært implementert nasjonalt som en del av regjeringens handlingsplaner, og i utlandet. Det meste av programmateriellet finnes oversatt til engelsk, svensk og islandsk. Det har vært gjort meget omfattende evalueringer av programmet, som har vært publisert i vitenskapelige, internasjonale tidsskrifter. Det oppgis at det, på grunn av en nasjonal implementering, ikke har vært mulig å anvende en klassisk eksperimentell design med tilfeldig utvalg og kontrollgruppe, hvor man kan kontrollere for vanlige feilkilder ved effektstudier, nemlig ”historie” (at effekten skyldes andre forhold enn programmet) og ”modning” (naturlige aldersrelaterte forandringer). Disse vanskelighetene er ganske raffinert forsøkt løst gjennom en såkalt ”kvasi-eksperimentell design”, som gjør bruk av en tidsforskjøvet forskjell mellom homogene aldersgrupper. Det vil si at man for eksempel har sammenliknet en 5.klasse som ikke har deltatt i intervensjonen (ved Tidspunkt 1), og anvendt denne som kontrollgruppe for en 5.klasse som har svart på spørreskjemaene for ett år siden (som 4. klasse ved Tidspunkt 1) og har deltatt i programmet i åtte måneder og har svart på spørreskjemaene også ved Tidspunkt 2 (ett år senere). Dette sikrer også demografisk homogenitet, idet elevene på samme skole kan antas å komme fra samme område. Det er således en design som i stor grad sikrer at effekten skyldes intervensjonen og ikke andre faktorer. En av de seks rapporterte evalueringsstudiene har brukt en mer tradisjonelt pre-/post-design med vanlig intervensjons- og sammenlikningsgruppe. Ved de fortløpende evalueringene i perioden 2001-2003 har de innsamlete dataene karakter av (kort) tidsserie, noe som gir spesielle fordeler når det gjelder tolking av resultatene. 

Hovedresultatene fra den første evalueringen (prosjekt 1983-85) viser 

1. en betydelig reduksjon av mobbeproblemer i prosjektperioden etter henholdsvis 8 og 20 måneder 
2. en betydelig reduksjon av det totale antall mobbere og mobbeofre 
3. at den dokumenterte reduksjonen i de fleste tilfellene var på ca 50 prosent 
4. at effektene av programmet var like sterke eller enda noe sterkere etter 20 måneder enn etter 8 måneder 
5. at mobbeatferden ikke ble flyttet utenfor skolens område
6. at det også ble en klar reduksjon i antisosial atferd i form av vandalisme, tyveri og skulk 
7. at elevenes trivsel på skolen økte 

I denne evalueringen ble det i tillegg til selvrapportering også brukt en form for kameratvurderinger og lærervurderinger, begge med positive resultater. 

I de fem senere evalueringene, med til dels meget store undersøkelsesgrupper (totalt mer enn 40 000 elever fra mer enn 300 skoler), er det igjen påvist sterk og systematisk reduksjon av mobbeproblemer (selvrapporter), særlig på barnetrinnet, vanligvis med en reduksjon på 30-60 prosent. Oppfølgingsstudier har også vist at effektene ser ut til å være like sterke eller enda noe sterkere etter to år (6 måneder etter at innføringsperioden på 18 måneder er over). Resultatene for ungdomstrinnet har generelt vært noe mindre sterke og mer variable enn for barnetrinnet. Nyere analyser tyder på at det sannsynligvis trengs mer tid (ca to år) for å oppnå like gode resultater på ungdomstrinnet som på barnetrinnet. 

Olweus-programmet er valgt ut som ett av 10 såkalte Blueprint (Modell)-programmer av en amerikansk ekspertkomité med tilknytning til USAs justisdepartement. 

Vurdering 

Programmets sterke side er at det har dokumentert effekter som bygger på omfattende forskning med før- og ettermålinger med sammenlikningsgrupper, og som gir grunn til en klar antakelse om at de positive resultatene mht. reduksjon av problematferd er et resultat av programmet. Programmet er forankret i teoretisk og empirisk kunnskap innenfor fagområdet. Programmet er godt utprøvd gjennom flere år både i Norge av programutvikleren og i utlandet hvor flere evalueringer har dokumentert positive resultater. I tillegg er det gjennomført evalueringer med varierende grad av effekter både i Norge og i utlandet. Olweus-programmet er under fortsatt utvikling, og det må forventes at langtidseffekter utover prosjektperioden vil bli dokumentert. Programmet har eksplisitte implementeringsstrategier som forankrer tiltaket over tid, og det er skolen og de ansatte som har ansvaret for gjennomføringen av programmet. Det er utviklet nettbaserte skåringsmuligheter, slik at skolene selv kan utføre begrensede evalueringer. 

Anbefaling 

Programmet vurderes å tilhøre kategori 3: Program med dokumenterte resultater, og faggruppen anbefaler videre bruk av programmet i skolen.