Les også:
Presentasjon av PALS	>>les mer
PALS på Kila skole	>>les mer

Skoleslag/årstrinn; Grunnskolens barnetrinn (1.-7.trinn). 

Utgiver; Atferdssenteret, Unirand AS, Universitetet i Oslo 

Materiell 

1. Håndbok for veiledere 
2. Håndbok for skoler 
3. Skolelokal tilpasning av undervisningsmateriell, logo og retningslinjer som synliggjør skolens satsing og mål 
4. Demonstrasjons-DVD 
5. Informasjonsbrosjyre 

Kostnader og tidsbruk 

Veiledere (ansatte i Statped og PP-tjenesten) 

Kostnader dekkes av statlige tilskudd: 

1. år: Opplæring/veiledning (50 % stilling delt på fire skoler) 

2. år: Opplæring/veiledning (50 % stilling delt på opptil åtte skoler) 

3. år: Veiledning/oppfølging (50-100 % avhengig av antall skoler) 

I tillegg reiseutgifter til PALS-veilederen. 

Skole 

1. år: kr 3000 pr. 10 håndbøker, ca. 15 timer pr. uke (team- og personalmøter) + ev. vikarutgifter. 

2. år: kr 15 000 undervisnings-/forbruksmateriell, ca. 15 timer pr. uke (team- og personalmøter) + ev. vikarutgifter. 

3. år: kr 1500 lisens for kartleggingsdatabase, ca. 15 timer pr. uke (team- og personalmøter) + ev. vikarutgifter. I tillegg kommer utgifter (arbeidstid, ev. reise) til lokale/regionale nettverksmøter fire ganger pr. år og nasjonal PALS- konferanse en gang pr. år. 

Målgruppe elever 

PALS har tre målgrupper: 

1. Elevgruppen som helhet (universelt forebyggende tiltak). 
2. Elever som er i moderat i risiko for å utvikle problematferd (selekterte tiltak). 
3. Elever som er i høy risiko for eller har utviklet atferdsproblemer (indikerte tiltak). 

Mål 

Å styrke barns sosiale kompetanse, forebygge og mestre atferdsproblemer på skolen. 

Arbeidsmåter og aktiviteter 

Tiltaksmodellen består av 1) intervensjonsprogram med forhåndsdefinerte innholdskomponenter rettet mot alle elever, 2) opplæringsprogram for ansatte og 3) implementeringsstrategier for gjennomføring og vedlikehold. 

Modellens proaktive tilnærminger vektlegger: 

1. Fremme utvikling av en felles kultur for utvikling av positiv atferd, sosial kompetanse og god samhandling i hele skolens læringsmiljø. En søker å understøtte positiv samhandling gjennom sosial ferdighetstrening, utdyping av temaer som undervisnings- og klasseledelse, tilsyn og veiledning, og skole-hjem-samarbeid. 
2. Involvering av alle elever og ansatte gjennom innlæring av noen enkelt formulerte regler (respekt, ansvar, trygghet) med tydelige forventninger til positiv atferd. Systematisk bruk av oppmuntring og belønning for å anerkjenne og motivere prososial atferd. Negativ atferd blir møtt med milde og forutsigbare konsekvenser. 
3. Systematisk kartlegging (elevatferd og implementeringsgrad) som grunnlag for identifisering av tiltaksbehov, problemløsning, planlegging, gjennomføring og evaluering. 

Teoretisk/empirisk grunnlag 

PALS bygger blant annet på Pattersons læringsteori om sosial interaksjon og teorien om problemeskalering, og inkorporerer i tillegg Bronfenbrenners sosialøkologiske teori. Det sentrale elementet er at negative reaksjoner mot atferdsproblemer i seg selv ikke bidrar til å redusere atferdsproblemer, men må kombineres med forsterkning av positive atferdsmønstre. 

Empirisk grunnlag er den skoleomfattende tiltaksmodellen SW-PBIS (School-wide Positive Behavior Intervention & Support) – Horner, Sprague, Sugai, Walker utviklet ved universitetet i Oregon, USA. I tillegg bygger PALS på prinsipper i behandlingsmodellen PMT-O (Parent Management Training - Oregonmodellen) utviklet av Patterson, Forgatch m.fl. Oregon Social Learning Center, USA. 

Implementeringsstrategier 

Implementeringen av PALS blir sett i sammenheng med behandlingsmodellen Parent Management Training - Oregon (PMT-O), og forankres i nettverksdanning i kommuner og regioner. 

Det stilles klare kriterier for deltakelse i programmet: 

1. Skolen opplever selv behov for tiltak. 
2. Definere minst ett forbedringsmål. 
3. Minimum 80 % oppslutning blant de ansatte. 
4. Aktiv støtte og medvirkning fra skolens ledelse. 
5. Støtte og medvirkning fra foresatte, skoleeier og støtteapparat (PPT). 
6. Langsiktig forpliktelse til å prioritere programmet i minst 3-5 år. 
7. Bidra med evalueringsdata. 

Ved starten av programmet nedsetter skolen et PALS-team med fem til sju deltakere som er representativt sammensatt av skolens ledelse og ansatte, PP-tjenesten og FAU. Teamet skal lede og koordinere skolens læringsprosesser og innsats. Implementeringen er bygd opp med tre hovedtrinn, der det inngår et toårig opplæringsprogram og et opplegg for oppfølging og vedlikeholdsveiledning. Det første trinnet pågår gjennom ett skoleår og kalles planleggingsår. Det andre trinnet pågår gjennom de to påfølgende skoleår og har fokus på implementering av tiltak knyttet til henholdsvis det universelle, selekterte og indikerte innsatsnivået. Når opplæringsprogrammet er gjennomført og implementeringsaktivitetene er etablert, starter det tredje trinnet som omhandler vedlikeholdsveiledning. Løpende vedlikeholdsveiledning er en viktig del av implementeringsstrategien for å sikre metodeintegritet. 

Evaluering 

Programmet er evaluert i en studie som omfattet fire intervensjonsskoler og fire sammenligningsskoler med elever fra 3. til 7. trinn (Sørlie og Ogden, innsendt 2006). Evalueringsstudien hadde en såkalt kvasieksperimentell design, hvor en intervensjonsgruppe og en sammenligningsgruppe blir sammenlignet før og etter at intervensjonen har blitt gjennomført. 

PALS-skolene viste etter to års gjennomføring en statistisk sikker og sterkere reduksjon i problematferd både i skolemiljø og undervisningsrom enn i sammenligningsskolene (S-skolene). Antall særlig utagerende elever økte i S-skolene, men gikk markant ned i PALS-skolene. De skolene som mest lojalt og systematisk fulgte PALS’ forhåndsbestemte innholdskomponenter og teoretiske prinsipper, fikk også best resultater. 

Vurdering 

PALS er en omfattende intervensjonsmodell som viser resultater i forhold til reduksjon av problematferd på skolenivå. Programmet bygger på et solid teoretisk og empirisk grunnlag. Programmet stiller høye og tydelige krav til deltakelse og oppfølging. Det er omfattende, langsiktig og relativt ressurskrevende. Programmet har både en universell/ skoleomfattende forebyggende tilnærming, og en selektiv individuell tilnærming til elever som viser alvorlige atferdsproblemer. Det er satset betydelige ressurser på å utvikle modellen, og det er bygd opp en sterk organisasjon og et kompetent forskningsmiljø for evaluering og oppfølging. Dokumentasjon av effekter i norsk skole er foreløpig begrenset til en enkeltstudie. Designen som er anvendt i effektstudien, gir muligheter for å undersøke intervensjonseffekter, men har også begrensninger. Resultatene tyder blant annet på klare forskjeller mellom sammenligningskolene og prosjektskolene før intervensjonen, noe som kompliserer tolkning av effektene. 

Anbefaling 

Programmet vurderes å tilhøre kategori 3: Program med dokumenterte resultater. Faggruppen anbefaler PALS til bruk på barnetrinnet i grunnskolen. Det er sterkt ønskelig at dette programmet følges opp med ytterligere evaluering med sikte på å replikere positive effekter på problematferd under ordinære betingelser.