Skoleslag/årstrinn; Programmet er i Norge innrettet mot 1. trinn på barnetrinnet. 

Utgiver; Internasjonalt er det den britiske organisasjonen Partnership for Children (PfC) som har rettighetene til programmet. I Norge har organisasjonene Voksen for Barn lisens på programmet fram til 2010 med opsjon på forlengelse. 

Materiell 

• En brukervennlig mappe med veiledningshefte for lærere.
• Hefter med fortellinger og lærerveiledning til seks ulike moduler.
• Illustrasjoner/vedlegg til seks ulike moduler. 

Kostnader og tidsbruk 

Undervisningsopplegget fordeles over 24 t/leksjoner. En leksjon er på 45-50 minutter pr. uke. Lærerne må i forkant ha deltatt på en to dagers workshop hvor de får opplæring i programmet. I tillegg må alle lærerne delta på veiledning minimum tre ganger i løpet av gjennomføringen (24 uker). Så langt har programpakken blitt tilbudt skolene gratis (med midler fra SHdir). Skolene dekker reiseutgifter/vikarutgifter for deltakere på workshop. 

Målgruppe elever; Programmert retter seg mot 6-8-åringer. 

Mål 

Programmet har som hovedmål å forebygge emosjonelle vansker ved å stimulere til bedre mestring/takling av dagliglivets problemer (stressmestring). Konkrete mål er å utvikle barnas sosiale ferdigheter, gjøre dem bedre i stand til å identifisere og snakke om følelser, bedre deres kommunikative evner, utvikle vennskapsferdigheter og konfliktløsningsferdigheter samt lære dem å takle forandringer og tap og støtte andre barn som har det vanskelig. 

Arbeidsmåter/aktiviteter 

Læremidler, undervisningsopplegg og aktiviteter er godt innrettet og tilpasset målgruppen og legger til rette for en stor grad av elevinvolvering og egenaktivitet. Programmet er samtale- og dialogbasert. Barna stimuleres til å dele sine erfaringer og finne løsninger. Det tas utgangspunkt i de illustrerte fortellingene om Zippy og vennene hans. Disse er bygd opp rundt seks temaer som omhandler en gruppe barn og et pinnedyr som heter Zippy. Temaene overføres til konkrete hverdagserfaringer i barnas liv på skolen og ellers. 

Teoretisk/empirisk grunnlag 

Programmet bygger på teori og empiri om tidlig forebygging og styrking av motstandskraft og mestring. Sentralt står mestringsteoriene til Lazarus og Folkman (1984).

Implementeringsstrategier 

Programmet er så langt, våren 2006, prøvd ut hovedsakelig i to fylker, Oppland og Rogaland. 26 skoler har startet opp med programmet i disse to fylkene + på en skole i Hedmark og to i Vest–Agder. Fra høsten 2006 vil det blant annet skje en spredning i Sør-Trøndelag. Programmet forankres i den enkelte skole. Det opereres med kriterier for deltakelse: 

• Flere skoler i samme kommune starter samtidig. 
• Skoleledelsen og de ansatte forplikter seg til å følge opp og ønsker å satse på programmet. 
• Materiell og struktur må følges. 
• Alle lærere som skal undervise i Zippy, må delta på todagers workshop før igangsetting. 
• Lærerne må delta på minimum tre veiledninger i løpet av tiden de bruker til å gjennomføre programmet (24 uker). • PP-tjenesten og/eller skolehelsetjenesten deltar i gjennomføring og/eller veiledning. 
• Små skoler danner nettverk med andre skoler. 

PP-tjenesten prioriteres som spredningsagenter i de enkelte kommunene. Det er en sentral programansvarlig i Voksne for Barn og et system med regionale programmedarbeidere som har ansvaret for gjennomføring av workshops før oppstart og veiledning underveis. Programmet har fått økonomisk tilskudd fra Sosial- og helsedirektoratet. Programmet har i Norge fått en tverrfaglig innretning hvor helsesøstere i skolehelsetjenesten er aktivt involvert i tillegg til lærere på skolen og ansatte i pedagogisk-psykologisk tjeneste. Det legges opp til en planmessig utbygging av programmet nasjonalt med vekt på lokal forankring og skolering. Det går ikke fram av beskrivelsene om det er noen form for oppfølging og vedlikehold i etterkant, eller om veiledning tilbys også når programmet gjentas og videreføres ved den enkelte skole. 

Evaluering 

Denne framstillingen bygger primært på en større prosess- og effektstudie av en revidert utgave av programmet som ble gjennomført i Litauen og Danmark i 2003. Resultatene ble nylig publisert i en artikkel (Mishara og Ystgaard 2006). Denne studien er en sammenlignende studie av korttidseffekter og implementering av programmet. Det ble anvendt en såkalt kvasieksperimentell design med standardiserte spørreskjema og observasjonsmetoder. Til observasjon brukte lærerne Gresham og Elliots (1990) måleinstrument til å skåre barns sosiale ferdigheter. Til å måle mestringserfaringene til barna ble det anvendt et eget skjema (Ryan-Wenger 1990). 322 barn fra 17 førsteklasser i seks fylker på Fyn, Danmark, og 314 barn fra 16 barnehager og skoler i Vilnius, Litauen, inngikk i studien. I tillegg var det kontrollgrupper med elever fra barnehager og skoler i begge land. Utvalget av skoler er ikke tilfeldig (randomisert). Men det går ikke fram av beskrivelsen hvordan utvalget av skoler og barnehager har foregått. Lærerne som implementerte programmet, var de samme som scoret elevene før og etter deltakelse i programmet. Alle barna i kontroll- og intervensjonsgruppen ble intervjuet av uavhengige fagpersoner. 

Resultatene av evalueringen i Litauen og Danmark viste en klarest intervensjonseffekt på sosiale ferdigheter, men også på problematferd. Mens for mestring var effektene mindre konsistente. Det er ikke gjennomført evalueringsstudier av programmet i Norge. Det planlegges en større, randomisert effektstudie i Norge hvor både foreldre, lærere og barn er informanter.

Vurdering 

Zippys venner bygger på forskningsbasert kunnskap som gir støtte til antakelser om positive resultater av programmet. Det er to forhold som skiller programmet fra andre skolebaserte programmer. Det har valgt å rette innsatsen mot elever på første trinn, og det har en innretning hvor helsesøstrene er aktivt koblet inn sammen med lærerne lokalt. Videre er det positivt at programmet har en klart definert implementeringsstrategi, og at det legges vekt på at skolen skal ha opplæring og ansvar for gjennomføringen. 

Anbefaling 

Programmet vurderes å tilhøre kategori 3: Program med dokumenterte resultater. Programmet har blitt utviklet og revidert og har i den versjonen som implementeres i Norge, blitt evaluert med positiv effekt i Danmark og Litauen. Programmet bør også bli evaluert under norske forhold, og det er derfor positivt at en slik evaluering er under planlegging. Vi anbefaler programmet til bruk i norske skoler med dette forbehold.