Skoleslag/årstrinn; Grunnskole og videregående opplæring – alle klassetrinn. 

Utgiver; Utdanningsdirektoratet 

Materiell; 

• Veiledningshefte for de ansvarlige for innføringen av programmet i kommunen: ”Eleven som ressurs i skolen 1 – Veiledning om innføring og gjennomføring av skolemegling”. 
• Veiledningshefte for lærere: ”Eleven som ressurs i skolen 2 – Verkstedhåndbok for skolemegling”. 
• Veiledningshefte ”Evaluering av skolemegling - en steg for steg håndbok”. 
• Video – ”Når eleven tar ansvar”. 
• Materiell, oppgaver, oversikt over litteratur og videoer er tilgjengelig på Internett. 

Skolemegling presenteres som en del av nettstedet for lærings- og oppvekstmiljøet (LOM) på Skolenettet, men har ingen nyere oppdateringer/publikasjoner. 

Kostnader og tidsbruk 

En sentral del av programmet er opplæring av lærere og elevmeglere. Skolene som bruker programmet, velger vanligvis en ansatt som meglingskoordinator. I tillegg gis det opplæring til en gruppe elever som er meglere. Det er utarbeidet en egen verkstedhåndbok for lærere i grunnskolen. Det skal minimum gjennomføres et dagskurs for elevmeglerne, og de får veiledning av koordinatorene under megling og deltar på øvingssamlinger. Materialet til bruk i programmet ble sendt kostnadsfritt til skolene i prosjektperioden. 

Tids- og ressursbruken på egen skole må dekkes over skolens budsjett. Det går ikke fram av sluttrapportene verken fra grunnskolen eller videregående opplæring hva som er omfanget av denne tids- og ressursbruken. Men i beskrivelsene antydes det at det kan gå med ca. en time til hver megling. Det er alltid to meglere med. 

Målgruppe elever; Elever (grunnskole og videregående opplæring) og lærlinger. 

Mål 

• Bidra til å utvikle et godt, trygt og stimulerende læringsmiljø. 
• Programmet skal stimulere til utvikling, utprøving og implementering av holdningsdannende tiltak og modeller for konflikthåndtering og megling i grunnskolen og videregående opplæring.
• Programmet skal bidra til allmenn kompetanseutvikling i skolen. 
• Programmet skal bidra til å bevisstgjøre barn og unge på holdninger om mobbing og vold og styrke evnen til konstruktiv konflikthåndtering. 
• Barn og unge skal ansvarliggjøres som partnere og meglere.

Arbeidsmåter/aktiviteter 

Selve meglingssituasjonene må betraktes som hovedarbeidsmåten i dette programmet. Tanken er her at den som er involvert i konflikten, best kan håndtere den gjennom direkte kommunikasjon med den andre parten. I konfliktsituasjoner mellom elever skal det på denne bakgrunnen startes megling. Elevene som er i konflikt, møter to meglere som har i oppgave å bidra til kommunikasjon mellom partene og etablere en avtale og skriftlig kontrakt som skal løse konfliktene. Etter en tid innkalles partene til oppfølging. Det legges opp til at elevene i størst mulig grad skal bedrive megling uten at læreren eller andre voksne er til stede i meglingssituasjonene, men de skal være tilgjengelige. I opplæringen av meglere legges det vekt på trening i selverkjennelse, samarbeid, innlevelse, aktiv lytting og kommunikasjon. Dette skal sammen bidra til å utvikle samhørighet og aktiv konflikthåndtering. 

Teoretisk/empirisk grunnlag 

Programmet har en teoretisk referanseramme, men den er ikke helt entydig. Programmet har en forankring i konflikthåndteringsarbeid internasjonalt, bl.a. Conflict Resolution Education (USA, Australia, England) samt i konfliktrådenes arbeid i Norge. Det henvises bl.a. i beskrivelsene til Pikas` forståelse av konflikt, Olweus` definisjon og forståelse av mobbing og Stories tilnærming til konflikthåndtering. 

Implementeringsstrategier 

Arbeidet med spredning og implementering av Skolemegling har pågått siden 1995. Det startet som et utviklingsprogram lansert som et samarbeidsprosjekt mellom Konfliktrådene/ Justisdepartementet og grunnskolene/Kirke-, utdannings- og forskningdepartementet. Seinere fortsatte det først som et prosjekt for spredning og videreutvikling i grunnskolen og deretter i videregående opplæring. I prosjektperioden for grunnskolen (1998-2001) og for videregående opplæring (2000- 2002) ble det gjennomført en serie regionale og nasjonale konferanser hvor deltakerskolene var invitert til å delta. Programmet har hatt betydelig spredning i Norge, og det er blitt brukt mye ressurser på å spre programmet. Det legges vekt på lokal forankring og eierskap til programmet, og det legges til grunn at kvaliteten på arbeidet avhenger av i hvilken grad man lykkes i dette arbeidet. 

Understrekningen av elevmedvirkning og involvering er gjennomgående ved programmet. Elevenes rolle er sentral både i gjennomføring og implementering lokalt. 

Det har også blitt gjort lokale forsøk med å utvikle konflikthåndtering som eget valgfag og kompetanseområde i skolen, men dette blir ikke lenger mulig med innføringen av Kunnskapsløftet. Det finnes også eksempler på nyere prosjekter hvor grunnskolen og den videregående skolen i samarbeid med det lokale lensmannskontoret jobber sammen om Skolemegling (Rissa i Sør-Trøndelag). Etter at den nasjonale implementeringen ble avsluttet i 2002, synes implementeringen å være overlatt til den enkelte skole og kommune. Ingen fagmiljø har fått ansvar for koordinering eller for å sikre en implementering av programmet. Det finnes våren 2006 ingen tilgjengelig statistikk over omfang/utbredelse og bruken av Skolemeling, verken i grunnskolen eller i videregående opplæring.

Evaluering 

Den første utprøvingen av Skolemegling (1995-97) ble evaluert av Norsk senter for barneforskning (Hansen 1998), jamfør Rapport 2000. Etter dette har programmet ikke vært evaluert. Det finnes ulike rapporter både fra Læringssenteret og Fylkesmannen i Hedmark som beskriver og oppsummerer prosjektene i grunnskolen og den videregående opplæringen, men ingen systematisk evaluering. Det har imidlertid blitt utarbeidet en håndbok for evaluering basert på en engelsk mal som beskriver en mer systematisk selvevaluering av programmet. Det finnes ingen oversikt over i hvilket omfang denne evalueringshåndboken er blitt tatt i bruk. Programmene har ikke dokumentert effekt på aktuelle resultatområder da den evalueringen som ble gjennomført i 1998, har flere svakheter i evalueringsdesignen. 

For å kunne anbefale dette programmet til bruk i skolen vil det være behov for å gjennomføre en omfattende evaluering med bruk av kontrollgrupper med før- og ettermåling, som kan dokumentere om programmet har de ønskede effekter i forhold til konflikthåndtering og reduksjon av problematferd. 

Vurdering 

Skolemegling har hatt stor utbredelse i grunnopplæringen. Siden gjennomgangen i 2000 er programmet utviklet for videregående opplæring, men det foreligger ingen forskningsbasert dokumentasjon om resultatene. Programmet har omfattende, men generelle målsetninger. 

Implementeringsstrategier er etablert, men det er en svakhet at det ikke finnes regional eller lokalt faglig koordinering av implementeringen, verken når det gjelder opplæring eller oppfølging. Programmet bør videreutvikles på en slik måte at en klarere presiserer målene for programmet. 

Anbefaling 

Programmet vurderes å tilhøre kategori 2: Program med god sannsynlighet for resultater. Det bør sikres at implementering av Skolemegling får en tydeligere faglig forankring med klarere ansvar for implementering, oppfølging og evaluering av programmet.