Forskning viser at det store flertallet av norske tenåringer har det rimelig bra på skolen, har et godt forhold til sine foreldre, gode venner og varierte fritidsaktiviteter (Rossow, 2003). Sammenliknet med ungdom i andre land, tyder mye på at ungdom i Norge ligger på topp når det gjelder levekår (ESPAD, 2003; Skretting, 2005).  Det er likevel en del negative utviklingstrekk. Ett av dem er bruk av alkohol. Forbruket av alkohol viser en relativt dramatisk økning gjennom de senere årene (Skretting, 2005; Skretting & Bye, 2003). Siden midten av 1990-årene er alkoholbruken blant 15-20 åringer nær doblet (op.cit). Til forskjell fra narkotikabruken, som ser ut til å flate ut de siste årene, fortsetter alkoholforbruket å øke (SIRUS, 2005; Arbeids- og Sosialdepartementet, 2005; Pape & Fekjær, 2005). Mens guttene drakk omtrent dobbelt så mye som jentene tidligere, er bildet nå at jentene tar kraftig innpå. Alkoholforbruket blant jenter er i gjennomsnitt 30-40% lavere enn hos guttene. Debutalderen for alkoholbruk har imidlertid holdt seg stabil på 14,5 år gjennom mange år (op.cit).

En betydelig økning i alkoholbruk blant ungdom representerer en stor utfordring for samfunnet som helhet. Forskning dokumenterer en nær sammenheng mellom den mengde alkohol som konsumeres og de skader som oppstår (Babor et al. 2003: Fekjær, 2004). De negative konsekvensene kan avleses i statistikk i form av flere med avhengighetsproblemer, flere med skader og sykdommer og en økning i kriminalitet og dødsfall (op.cit).  Den dramatisk negative utviklingen i Finland etter kraftig reduksjon i alkoholavgiftene kan tjene som et nærliggende eksempel på økning i alkoholrelaterte problemer (Stakes, 2004).

Et stort alkoholforbruk i unge år kan for den enkelte ungdom være som negative ”ringer i vann” (Pedersen, 1998). Alkoholens søte sider er lett å få øye på og kommuniseres gjerne fra voksenverdenen i åpne termer som avslapning, ”time off” og kos.  Ungdom kan oppleve at sjekkingen glir lettere, festen blir mer gøy og kontakt generelt – og seksuelt spesielt - er lettere å få til. Alkoholens sosiale limfunksjon og viktige plass i ungdomssosialiseringen skal ikke undervurderes (Lilja og Larsson,  2003). Det er de søte sidene ungdom møter gjennom internasjonal reklame, såpeoperaer med lykkelige alkoholdrikkende aktører, matprogrammer og liberale holdninger til alkohol i hjem og lokalmiljø. Det er lettere å gjøre som foreldre og voksne gjør – ikke som de sier (Henriksen, 2000). Risikoen ved tidlig høyt alkoholforbruk er imidlertid betydelig mht. å gi avhengighetsproblemer og betydelig helserisiko. Et høyt alkoholforbruk i ung alder er dessuten vanskelig å kvitte seg med senere i livet.

I Sverige og det øvrige Norden er trenden den samme: Landene opplever en markant økning i alkoholforbruket hos ungdom. De bitre sidene kan nå avleses i statistikk. Hver 5. jente mellom 15-21 år i Sverige drikker så mye at forbruket regnes som alkoholisme (CAN, 2004). Langtidsvirkningene av dette virker skremmende. Er det mulig å demme opp for et stadig fuktigere samfunn?  Er det mulig å forebygge alkoholmisbruk gjennom tilgjengelige virksomme strategier og tiltak?