Om undersøkelsen
Data til denne artikkelen er hentet fra en kartleggingsundersøkelsen som er en del av evalueringen av LP-modellen. Modellen ble høsten 2006 implementert i 104 grunnskoler under ansvar av Lillegården kompetansesenter, mens evalueringen gjennomføres ved Høgskolen i Hedmark. 
Kartleggingsundersøkelsen er gjennomført elektronisk i tidsrommet 01.11.06 til 15.12.06. Informantene er alle elevene fra 5. til 10. klassetrinn og deres kontaktlærere. 

Tabell 1: Utvalg og svarprosent

Det er lik fordeling av gutter og jenter i materialet med henholdsvis 4497 jenter og 4504 gutter. For 429 elever mangler det opplysninger om kjønn. 
De ulike spørreskjemaene i kartleggingsundersøkelsen er valgt for å kunne gi et meningsfullt bidrag til de undersøkelsesområdene det rettes søkelys på i denne evalueringen. Skjemaene dekker hovedbegreper eller områder gjennom mest mulig representative spørsmål, det vil si at hvert begrep eller område inneholder flere spørsmål. Innenfor alle områdene er det gjennomført faktoranalyser og reliabilitetsanalyser med tilfredsstillende resultater. 

Tabell 2: Skolefaglige prestasjoner

Presentasjon av resultater
I presentasjonen av resultatene fra denne undersøkelsen er det gjengitt både gjennomsnittskårer, spredning (standardavvik), forskjeller i standardavvik og eventuelle signifikante forskjeller. På alle skalaene som presenteres er det slik at høyest gjennomsnittsskåre er best. Det er viktig å understreke at gjennomsnittsskårer alene ikke gir godt bilde av situasjonen for gutter og jenter i skolen, de viser primært en tendens i forholdet mellom gutter og jenter. Disse resultatene skjuler at mange gutter og jenter både har det bra og mindre bra i skolen og at noen gutter og jenter har gode resultater i skolen mens andre gutter og jenter har dårlige resultater. Derfor er det også vesentlig å vurdere standardavviket for både gutter og jenter som uttrykker hvor mye spredning eller variasjon det er i resultatene for gutter og jenter.

Skolefaglige prestasjoner norsk, matematikk og engelsk 
De skolefaglige prestasjonene er her uttrykk for standpunktkarakterer til jul i 8., 9. og 10 klasse i fagene norsk, matematikk og engelsk.

Tabell 3: Skolefaglige prestasjoner

Resultatene viser at jentene har et signifikant bedre læringsutbytte i alle basisfagene i skolen. Størst er forskjellen i norsk med hele 0,56 karakterer, mens forskjellen i matematikk er 0,19 karakterer. Størrelsen på forskjellene er helt i samsvar med statistikk fra Statistisk sentralbyrå om karakter i 2006 (Hægeland og Kirkebøen 2007.). Forskjellene må betraktes som store fordi bakgrunnsvariabler som foreldrenes utdanningsnivå er helt lik mellom gruppene. I gjennomsnittskåren på de tre fagene norsk, matematikk og engelsk samlet skårer jentene 0,37 karakter bedre enn guttene.

I 1995 var forskjellen mellom gutter og jenter i karakterpoeng for alle fag i ungdomsskolen 6, 1 % (Nordahl 2000). Karakterstatistikken for 2006 viser at forskjellen i karakterpoeng er 9,5 % i favør av jenter. Dette er en økning i forskjeller mellom gutter og jenter på 56 %. Dette kan tyde på at det har vært en økning i forskjeller mellom gutter og jenters prestasjoner i skolen fra 1995 til 2006, men noe av forskjellen kan også ha sammenheng med at vi har gått fra en femdelt til en seksdelt karakterskala. 

I SSB sine resultater viser det seg at kjønnsforskjellene i karakterer har blitt svakt mindre fra 2002 med unntak av matematikk, der jentene har blitt bedre enn guttene (Hægeland og Kirkebøen 2007). Det er mulig at det etter Reform 97 skjedde en endring i favør av jentene. Det vil si at de mer individualiserte og varierte arbeidsformene i skolen har rammet guttene i negativ retning. Dette er i samsvar med observasjonsstudier som viser at gutter ikke mestrer denne type arbeidsformer i skolen særlig godt (Klette 2007). Standardavviket viser at det også er større variasjon i guttenes resultater. Det er gutter som gjør det bra, men samtidig er det en relativt stor andel gutter som har svært dårlige resultater i skolefagene. Det er langt flere gutter enn jenter som har lite kunnskaper i sentrale skolefag. For en del gutter kan dette føre til tidlig frafall i videregående opplæring. 

Motivasjon og arbeidsinnsats (lærervurdert)
Arbeidsinnsats og motivasjon er avgjørende for læringsutbyttet på skolen. Elever som over tid arbeider mindre med skolearbeid enn andre elever vil få dårligere skolefaglige prestasjoner. Læring er noe eleven står for selv og det vil alltid kreve engasjement, motivasjon og arbeid. 

Tabell 4: Motivasjon og arbeidsinnsats

Det er en markant forskjell mellom jenters og gutters motivasjon slik lærerne vurderer det. Guttene viser en mindre arbeidsinnsats i skolen og har en lavere motivasjon enn jentene. De utfører ikke skolearbeidet sitt i et så stort omfang som jentene. Resultatet uttrykker en betydelig kjønnsforskjell, og denne forskjellen vil nødvendigvis bidra til at gutter lett får dårligere skolefaglige prestasjoner. 

Motivasjonsforskning viser at det er forskjeller mellom hvordan gutter og jenter motiveres, samtidig som det selvsagt også er variasjoner mellom jentene og variasjoner mellom guttene (McClean 2004). Tendensen er at gutters motiver er knyttet til posisjoner, status, kontroll og autonomi, mens jenters motiver sterkere er relatert til tilknytning til andre, støtte fra andre, tilpasning og konformitet (Gabriell og Gardner 1999). Jenters evne eller vilje til å passe inn vil sammen med deres sterkere arbeidsinnsats bidra til at de tilpasser seg dagens skole bedre enn gutter. Jenter ser ut til å ha mindre behov for ytre struktur enn gutter ved at de f.eks. definerer sine egne regler. Videre ser jenter ut til å ha et sterkere indre ønske om å lære og forbedre sine egne ferdigheter (Lightbody m.fl. 1996). Mange gutter kjennetegnes ved at de alltid vil være først i rekken eller å være best i det meste. Deres mål er å vise fram at de mestrer ulike ferdigheter. Gutter ser også ut til å bli motivert av konkurranse og utfordringer. Ønske om å være best bidrar også til at en del gutter lettere enn jenter motiveres av frykten for å mislykkes. Det vil si at de unngår å prøve for å beskytte selvverd og at de lettere enn jenter eksternaliserer og skylder på andre ting når de ikke mestrer. Enkelte gutter utvikler selvødeleggende strategier i skolen som å ikke gjøre skolearbeidet, skape uro og innta klovneroller eller sikte for høyt eller for lavt (Thompson 1999). Ut fra dette kan det se ut til at det er en tendens til at jenters motiver passer bedre til dagens skoles organisering, innhold og metoder enn det gutters motiver gjør. 

Sosiale kompetanse og trivsel
Et viktig målområdet i skolen er knyttet til elevenes sosiale og personlige utvikling. Skolen skal ikke bare være fag den skal også bidra til at barn og unge lærer nødvendige sosiale ferdigheter og utvikler en positiv selvoppfatning. Sosial kompetanse betraktes som et godt mål på elevenes læring og utvikling innen dette området (Ogden 2001). Sosial kompetanse kan sees på som en forutsetning for verdsetting, vennskap og sosial integrering, som en ressurs for å mestre stress og problemer og som en viktig faktor for å motvirke utvikling av problematisk atferd. Den sosiale kompetansen til elevene er kartlagt gjennom lærervurderinger der kontaktlærerne har vurdert hvordan hver enkelt elev handler og opptrer i ulike sosiale situasjoner. 

Tabell 5: Sosial kompetanse og trivsel

Resultatene viser at gutter skårer signifikant dårligere enn jenter i lærernes vurdering av sosial kompetanse. Det er også større variasjon i guttenes resultater. Dette innebærer at de beste guttene har sosial kompetanse som de beste jentene, men det er en stor andel gutter som skårer lavt på sosial kompetanse. Forskjellene mellom gutter og jenter er størst i forhold til tilpasning til skolens normer og samarbeid med både andre elever og lærer. Jentene ser ut til å tilpasse seg skolen relativt godt og de utfører de oppgaver de blir pålagt. Men jentene viser også både mer selvkontroll og mer selvhevdelse i skolen, som er viktige sosiale ferdigheter. Disse forskjellene innen sosial kompetanse, kan innebære at jenters motiver blir relativt godt stimulert i skolen. Jentene ser ut til å vise mer av de sosiale ferdigheter som lærerne finner hensiktsmessig i skolen og som blir verdsatt. 

Innen området trivsel er det elevene selv som har tatt stilling til 8 ulike utsagn om hvordan de trives og hvilket syn de har på skolen. Dette knytter seg både til elevenes forhold og innstilling til skole samt hvordan de sosialt og undervisningsmessig trives i skolen. Her opplever jenter at de både sosialt og læringsmessig trives noe bedre enn guttene. Innen disse egenvurderingen fra elevene er kjønnsforskjellene langt mindre enn i lærervurderingene. Men kjønnsforskjellen er signifikante og går alle i favør av jentene. I en undersøkelse fra 1995 var det ingen forskjeller mellom gutter og jenter i deres egne vurderinger (Nordahl og Sørlie 1998). 

Vanskegrupper og spesialundervisning
I denne kartleggingsundersøkelsen har kontaktlærerne krysset av for om den enkelte elev har en eller annen form for vanske. Den prosentvis fordeling av gutter og jenter innen de ulike vanskegruppene er gjengitt i tabellen nedenfor: 

Tabell 6: Vanskegrupper

Tabellen viser at gutter er sterkt overrepresentert innen de vanskegruppene som ikke kan knyttes spesifikt til en somatisk tilstand som synsvansker og hørselsvansker. Det er langt flere gutter enn jenter som viser problematisk atferd og har lese- og skrivevansker og/eller matematikkvansker. Det vil si at i bruk av vanskebetegnelser og diagnoser som er basert i hovedsak på observasjon og psykologiske tester har vi en klar overvekt av gutter. Disse tallene er i samsvar med at 66 % av de elevene som mottar spesialundervisning er gutter. Dette betyr at det er en relativt stor gruppe av gutter som har det svært problematisk i skolen og som har et dårlig læringsutbytte. De vil gå ut av grunnskolen med dårlige forutsetninger til å klare videregående opplæring og kunne komme seg inn i arbeidslivet. Disse guttene har en langt stor sannsynlighet enn andre for utvikling av blant annet rusproblemer og kriminalitet (Nordahl m. fl 2005).

Drøfting
Dette empiriske materialet viser at det er store og systematiske forskjeller mellom gutter og jenters situasjon og læringsutbytte i skolen. Innen alle sentrale mål på elevenes læring, sosiale utvikling og trivsel skårer jenter signifikant bedre enn gutter. Videre er gutter klart overrepresentert blant de elever som har læringsproblemer og/eller viser en problematisk atferd. Disse forskjellene mellom jenter og gutter ser ut til å ha blitt større i de siste 10 årene. Dokumentasjonen knyttet til at gutter gjør det dårligere enn jenter i skolen er helt entydig. I dag opprettholdes også jentenes suksess i skolen gjennom videregående opplæring og høyere utdanning. Denne utviklingen er svært positiv for jenter, og det er viktig at jenter fortsetter å lykkes i skolen.

Utfordringen består i å kunne forklare hvorfor kjønnsforskjellene er så markante i skolen. En mulig forklaring ligger i å vurdere mulige sammenhenger mellom organisering, innhold og arbeidsmåter i skolen og guttenes resultater og motiver. Tidligere i artikkelen er det påpekt at motivasjonsforskningen viser at gutter og jenter har noe ulik selvforståelse, forskjellige motiver for handling og ulike sosialt tilknytningsmønster. Gutters motiver ser ut til å være mest knyttet til posisjoner, status, og autonomi mens jenter motiveres sterkere av tilknytning, støtte og konformitet. Jenter ser videre ut til å ha et sterkere ønske om å mestre for sin egen skyld mens gutter i større grad primært vil vise fram det de mestrer. Dette innebærer også at gutter ser ut til å ha behov for en sterkere ytre struktur får å lære og senere kunne bli selvstendige (McClean 2004). 

Dagens norske grunnskole er i relativt stor grad preget av teoretiske fag, kognitive tilnærminger og en individualisert undervisning der elevene får et ganske stort ansvar for egen læring (Kjærnslie m. fl. 2004, Bachmann og Haug 2006). I de senere årene ser det ut til å ha blitt noe mindre læring i fellesskapet, mindre struktur i undervisningen og mindre tydelige forventninger til elevenes læring (Klette 2007). Det kan tyde på at det er en sammenheng mellom denne utviklingen i skolen og guttenes relativt dårlige resultater. Manglende struktur, vektlegging av stillesitting og verbal kommunikasjon er ikke nødvendigvis i samsvar med gutters motiver. Dette uttrykkers relativt entydig av Kjartan Fløgstad i romanen ”Fimbul”:

Den offentlege skulen inne mellom desse små og litt større borgene var laga for at alle elevar av alle kjønn skulle bli nykjolenette og sumarkåpefine små jenter, som sat stille i timen, i døgnet, i veka, i året og gjorde lekser med sideskill i håret slik frøken sa dei føre. Eleven Per A. Frynseth hadde heilt andre tilbøyeligheter enn til å bli frøken med sideskill i håret. Ein ting var at han var eit helt velskapt guttebarn, ein annan at han var ordblind, ein tredje at han var det ein med kort uttrykk kalla ein ramp. Hans veg gjennom livet var ikkje skulevegen (Fløgstad 1994 s. 237)

Om det eksiterer sammenhenger mellom kontekstuelle betingelser i skolen og guttenes resultater kan det på den ene siden hevdes at opplæringen i skolen bør endres og på den annen side at guttene må endre seg og ta et større ansvar. Det er i flere sammenhenger påpekt at guttene må sosialiseres på en annen måte og endre sin påfallende umodne væremåte om de skal lykkes bedre i skolen (Bredesen 2004, Pedersen 1997). Men om det skal være guttenes eget ansvar å forstå hva de driver med og selv gjøre noe med det, nærmer vi oss et antipedagogisk standpunkt. Da abdiserer vi som voksne enten vi er lærere eller ikke. Spørsmålet bør heller være om vi kan gjøre opplæringen og oppdragelsen i og utenfor skolen bedre. Kan vi legge til rette forholdene i skolen slik at gutter lærer mer og utvikler seg bedre enn det nå ser ut til? Opplæring og oppdragelse handler om en bevisst påvirkning som voksne har ansvar for. Nå gutter ikke lykkes i skolen bør vi voksne kunne stille spørsmål tilknyttet den opplæring og oppdragelse vi bedriver.

Det kan også se ut til at det for gutter er mer sosialt risikabelt å være skoleflink enn det er for jenter. I guttekulturen får du ikke alltid respekt og sosial popularitet ved å være en hardtarbeidende elev med gode karakterer. Tvert imot risikerer du f.eks. å bli definert som en nerd eller stigmatisert som homo. Om dette er en etablert oppfatning blant gutter er det også naturlig at gutter viser en lavere arbeidsinnsats enn jenter. Samtidig er det nødvendig at både menn og gutter drøfter og utfordrer denne type guttekultur. En annen forklaring kan knyttes til at vi implisitt aksepterer at gutter gjør det dårligere enn jenter i skolen. Dette kan muligens knyttes til at vi har forventninger til gutter som bråkete, urolige og dominerende. Det er normalt at gutter har noen problemer i skolen og at de sliter mer enn jentene i skolefag. Slik er gutter. Det vil si at det lett foretas sosiale konstruksjoner av gutter som gjør at vi forklarer og aksepterer situasjonen (Solvang 1999). Samtidig vil det lett eksistere forventninger til jenter som samarbeidsorienterte, arbeidsomme og skoleflinke. Det kan tenkes at jentenes og dermed det feminines dominans i skolen er så forankret i vår underbevissthet, at vi ikke lenger legger merke til den.

Enhver opplæring eller danningsprosess innebærer muligheten for utvidelse og berikelse, men også muligheten for innsnevring og utarming av det som kunne vært mulig (Mollenhauer 1996). Det kan se ut til at mange gutter i dagens skole ikke får realisert det som kunne vært mulig i forhold til læring og utvikling. 

Her finner du referansene til artikkelen  >>les mer