Et godt kunnskapsgrunnlag og et korrekt bilde av rusmiddelvaner blant ansatte er nødvendig for et effektivt rusforebyggende arbeid. I møtet med arbeidsplasser blir vi ofte møtt med at ”her er det ikke problemer, utenom NN som alle vet har et alkoholproblem”. ”Ja vel”, tenker vi. Når vi så overfor bedriften snur dette til noe positivt, ”så flott, det er et godt utgangspunkt for forebyggende arbeid”, så møtes vi først med litt undring. Med ”intet problem i denne bedriften” er det et fint sted å starte. ”Det betyr jo at rustemaet også angår oss”, ofte etterfulgt av en invitasjon til samarbeid: ”Hvordan skal vi i så fall gripe det forebyggende arbeidet an, dette festtalebegrepet?” En slik tilnærming handler om en motiverende eller endringsfokusert tilnærming, på bedriftsnivå. Har vi i tillegg informasjon om rusmiddelvanene, er det et godt utgangspunkt. En riktig ”bedriftsdiagnose” kan være viktig for å finne frem til de riktige målene og til den riktige ”medisinen”.
I en fersk undersøkelse ble ansattes rusmiddelvaner i et utvalg store bedrifter kartlagt, med et spesielt fokus på kvinners situasjon og betydningen av ledernes rolle (Skutle, Buvik og Iversen, 2009). Begrunnelsen for dette valget har vært både det økende alkoholforbruket blant kvinner i befolkningen (Vedøy & Skretting, 2009), spesielt blant de yngre, samt den rollen og den modelleffekten de kvinnelige lederne kan ha for ansatte i virksomhetene. Vi har hatt et spesielt øye til gråsonene mellom arbeid og fritid. En økende andel av alkoholforbruket blant voksne skjer i overgangen eller gråsonen mellom arbeid og fritid (Nesvåg & Lie, 2004): ved uformelle sammenkomster, på reiser og ved representasjon, julebord, sommerfester, after-work situasjoner eller ved kurs/konferanser. Vanligvis oppleves ”et glass” med kolleger som positivt, å møte kolleger i mer uformelle sammenhenger. Men det kan noen ganger også ha negative sider, som for eksempel økt korttidsfravær, nedsatt arbeidskapasitet og et mer frynsete ”bedriftsrykte”. Det er heller ikke alle som føler seg vel når alkoholtilgangen i gråsonen blir for god. I vår undersøkelse svarte en av fire ansatte at det ble drukket for mye i disse gråsonene (Skutle m.fl., 2009). En av åtte hadde vært utsatt for ubehagelig drikkepress. Det indikerer at ikke alt er problemfritt i virksomhetene.
Trender
I et epidemiologisk perspektiv har det skjedd betydelige endringer i nordmenns rus- og livsstilsvaner de siste 10-15 årene - noe som selvsagt også angår arbeidslivet. Det kontinentale drikkemønsteret med et glass vin til måltidet eller en drink etter jobben er økende, spesielt i høyinntektsgrupper. I 2008 var den registrerte omsetningen på 6.75 liter alkohol per voksen - det høyeste tallet i ”moderne tid” (Sirus RusStat, 2009). Et høyere alkoholforbruk forventes å ha negativ innvirkning på arbeidslivet. Blant annet viste en fersk undersøkelse at en økning i alkoholkonsumet på én liter ren alkohol per innbygger fører til 13 prosent økning i sykefraværet blant menn (Norström & Moan, 2009). Alkohol hadde derimot ingen signifikant betydning for sykefraværet blant kvinner.
Nye rustrender kommer spesielt til syne blant de unge jentene og kvinnene på vei inn i voksen- og arbeidslivet (Skutle, 2002). Dagens unge arbeidstagere har andre og til dels ”tøffere” rusmiddelvaner enn forrige generasjon unge arbeidstagere. I en nylig gjennomgang av ulike studier av kvinners alkoholvaner, oppsummerer Vedøy & Skretting (2009) med at alkoholforbruket for kvinner har steget, både i ungdoms- og voksengruppen. Vin er det primære nytelses- og ”debrifingsremediet ” i mange kvinnefellesskap, spesielt urbane kvinner med høy utdannelse (Horverak & Bye, 2007). Øl er vanligere blant menn.
Dessuten: Andelen unge voksne som har prøvd hasj har økt fra 22 prosent i 1998 til 34 prosent i 2006 (Tefre et al., 2007). Det har også vært en økning for de som har prøvd kokain; fra 3 til 9 prosent i samme periode. Andelen dagligrøykere er nesten halvert, mens snusbruk blant unge menn er mer enn fordoblet. Dagens studenter er morgendagens arbeidstagere, og mange vil nok ta med sine vaner og uvaner inn i arbeidslivet.
Betydningen av kjønn
Kvinners alkoholvaner har som nevnt endret seg betydelig fra slutten av 1980-tallet. Økonomien er bedret, og kvinner har blitt mer selvstendige. Et glass vin til hverdags er blitt mer vanlig, og passer bedre inn i normene for akseptabel kvinneatferd (Duckert m.fl., 2008). Kvinner skiller seg fra menn ved å starte senere med regelmessig alkoholbruk, være mer sårbare både kroppslig og psykososialt, ha lett for å utvikle et skadelig alkoholforbruk og for å utvikle tilleggsproblemer. Mange storkonsumerende kvinnene erfarer samlivsproblemer, har hovedansvar for barn, og utvikler i tillegg depresjon, angst og skyldfølelse, og medfølgende forbruk av beroligende, angstdempende og søvnfremkallende medikamenter.
Det registreres flere negative helsemessige konsekvenser av økningen i alkoholforbruk, særlig blant de unge (Vedøy & Skretting, 2009). Et høyt alkoholkonsum innebærer en større helserisiko for kvinner sammenlignet med menn (Snow, 2007). Antall kvinner som registreres med alkoholrelaterte diagnoser ved somatiske sykehus har vært økende det siste tiåret. Dette er en indikasjon på det økende forbruket i befolkningen. Da de fleste av dagens unge kvinner er yrkesaktive, eller kommer til å bli det, skaper denne trenden store utfordringer for arbeidslivet. Arbeidslivet er en av de viktigste arenaene for identitetsbygging og sosialisering for unge mennesker. En påvirkes lett av bedriftenes rusmiddelpolicy, eller mangel på sådan, og av praksis og grad av ”fuktighetsnivå”.
Gråsonene - til glede og besvær
Bruk av alkohol i jobbrelaterte situasjoner forekommer i nesten alle bedrifter. Vi fant at ca. en av fem arbeidstagere var nokså jevnlig i situasjoner med jobbrelatert alkoholbruk. For de fleste er arbeidstiden en alkoholfri sone, men grensene for hva som er arbeidstid og fritid kan noen ganger være vanskelig å definere. Er man på jobb etter avsluttet kursdag, på vei mot hotellets bar? Er man på jobb når man en kveldsstund treffer kolleger over en fredagspils? Eller når man sitter på flyet på vei til en internasjonal konferanse? Om man ikke er på jobb, så er man fremdeles bedriftens representant utad.
Det er betydelig flere ledere enn øvrige ansatte som jevnlig deltar i gråsonene. Seks av ti toppledere forteller at de har jevnlige representasjonsoppgaver. Flere av lederne understreket behovet for å være en god rollemodell for de øvrige ansatte ved slike anledninger. Tradisjonelt har menn i toppledelse vært i majoritet på representasjonsarenaen, men nå er også kvinnene på plass, selv om de fremdeles er i mindretall. På mellomledernivået er det et betydelig innslag av kvinner. Når ledere møter ledere i sluttede lag, forteller mange at ”skuldrene senkes”, det er ikke så mange hensyn å ta (til underordnede), og det er lettere å drikke mer enn ellers. Enkelte av kvinnene forteller at det ikke alltid er enkelt å håndtere slike situasjoner, spesielt der en som kvinne er i klart mindretall. Vanligvis respekterer mennene et ”nei-takk” til en drink fra en kvinne, men noen menn kan være pågående. Noen av de kvinnelige lederne hadde etter hvert utviklet sine egne kreative overlevelsesstrategier i slike gråsoner.
En del av lederne opplever jobben som ganske stressende, og de setter pris på en etter-jobben arena der de kan tenke på andre og mindre problematiske ting. Omtrent seks av ti kvinnelige toppledere opplever betydelig jobbrelatert stress, noen flere i denne gruppen enn blant mannlige toppledere. Alkoholbruk som debrifing er blitt vanligere. Men ingen hadde gode erfaringer med å ta opp konfliktfylte tema i gråsonen når man hadde drukket. Man er ute for å hygge seg og slappe av, og ikke for å ta opp konfliktfylte tema, jobbproblemer, og personalkonflikter i slike sammenhenger.
Undersøkelsen har vist at det ikke er mangel på gråsoner for en del av lederne. Noen av dem føler behov for mer avgrensning. Det gjelder spesielt i de private virksomhetene, der det er oftere situasjoner med alkohol tilgjengelig enn i det offentlige. Undersøkelsen har avdekket en forskjell mellom privat og offentlig sektor. Det er annerledes å være leder i for eksempel en medie- eller servicebedrift med en stor kundekrets, mye kundepleie, representasjon og feiringer med jobben, enn det er å være leder i en helseetat med knappe budsjetter og deltagelse på en og annen ledersamling.
Hvis noen av de ansatte hadde tatt et ”glass for mye”, var det likevel en utbredt norm om at en skulle møte på arbeid dagen derpå, uansett. Kun en prosent av utvalget hadde rusrelatert fravær dagen derpå i det siste året. Tilbakemeldingene gikk ut på at det ikke ble tillatt å skofte jobben på grunn av for mye drikking kvelden i forveien. Da fikk de heller stille på arbeid, ta noen forholdsregler og holde seg litt i bakgrunnen. Kun i verste fall kunne ”dagen derpå” kamufleres via en egenmelding. Så på dette området var det en meget strikt holdning. Å ta seg en fest kan være lov, men det skal stilles på jobb dagen derpå!
Erfaringer viser at når man endrer rammene for bedriftsfesten, for eksempel innfører høy dress- og kjolefaktor og hvite duker på bordet, baguetter og plastkrus erstattes av tre-retters, så endres forventningene, oppførselen og omfanget av beruselse. Da er det lettere å stille på jobb dagen derpå!
Les resten av artikkelen; >>les mer