”Navigare Necesse Est” – ta styring og naviger med stø kurs er et skoleutviklingsprosjekt som søker å kombinere evidens- og erfaringsbaserte strategier i arbeidet med å utvikle et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring.
Den danske familieterapeuten Jesper Juul (1995) har sagt kloke ting om det å være foreldre i møte med det han kaller det kompetente barnet. Blant annet understreker han dette med foreldreansvaret. Det er foreldrene som bestemmer. Det er de som er kapteiner på skipet, og skal man unngå mytteri og komme trygt i havn, er det avgjørende at foreldremakt blir utøvd på en klok og forsvarlig måte. Fart og kurs må korrigeres etter vær og vind og besetningens dyktighet.
Det er noe av den samme tankegangen som ligger til grunn for Navigareprosjektet. Det er skoleledelsen som har ansvaret i skolen, læreren som har lederansvaret i klassen og pedagoger og assistenter er ledere på SFO. De skal Navigare Necesse Est, som igjen handler om å ta styringa og holde stø kurs i et farvann som byr på mange utfordringer. Det var denne erkjennelsen som lå til grunn for ”Navigare-prosjektet” der fem skoler i Tromsø fikk støtte til gjennom det nasjonale programmet Fra ord til handling. Som prosjektets støttepiller fra kompetansemiljøet, Universitetet i Tromsø, ILP (Institutt for lærerutdanning og pedagogikk) kan jeg over to år følge skolene og forsøke å få øye på hva som skjer når skoler iverksetter utvikling ved å kombinere evidens- og erfaringsbaserte strategier. Gjennom deltakelse i prosjektmøter, dialogkonferanser med alle ansatte, skole/klasseobservasjoner og gjennom intervjuer med lærere, foreldre og lærerstudenter samler vi empiri som vil være nyttig kunnskap for både skoleeier og lærerutdanningen. Å endre en organisasjon tar tid, men underveis er det likevel mulig å formidle noen ”bilder” fra en prosess som er preget av deltakernes engasjement og tilslutning. Skoleutviklingsprosjekter trenger tid til å rotfeste seg. Den kanadiske skoleforskeren Michael Fullan (1991)hevder at selve implementeringen av endringsprosjekter tar minimum 2 år, mens varige endringer i skolekulturen krever et enda lenger tidsperspektiv.
Outcomes can be assessed in the relatively short run, but we would not expect many results until the change had had a chance to become implemented. In this sense implementation is the mean to achieving certain outcomes; evaluations have limited value and can be misleading if the provide information on outcomes only. (Fullan 1991:49)
Skolelederne i Navigare-prosjektet er opptatt av det langsiktige perspektivet som handler om å utvikle en kultur for læring eller skolen som lærende organisasjon.
”Hovedtanken med dette prosjektet er at vi med teoriene om lærende organisasjoner i ryggen og gjennom å arbeide i nettverk skal gjennomføre en kollektiv læringsprosess som har til hensikt å støtte opp om læring og utvikling i egen organisasjon. Vi skal finne en måte å jobbe med prosesser på som er forbilledlig for det videre arbeidet i nettverket og skolene. Skolens ledelse og personale skal være reflekterende praktikere som i forhold til arbeid med å skape et godt læringsmiljø vet hva som må gjøres og gjør det – fra ord til handling.” (Prosjektbeskrivelsen for ”Navigare Necesse Est” 2008)
I prosjektbeskrivelsen tar de likevel utgangspunkt i resultater slik de for eksempel kommer til i uttrykk i elevundersøkelsen, og de har hatt som mål endringer også i et mer kortsiktig og målbart perspektiv. De er opptatt av resultatene fra nasjonale prøver og elevundersøkelsen og gir uttrykk for at de ønsker å bruke disse aktivt til å fremme utvikling på egen skole. I samtaler gir de uttrykk for at det å se positive resultat av egen innsats er motiverende, og at det skaper energi i de mer kulturbetingede og langsiktige endringsprosessene. Alle fem skolene i Navigareprosjektet fikk for eksempel gode resultater på året nasjonale prøver, og det ble fortolket og forstått i retning av at det er en sammenheng mellom strukturer, prosesser og resultater slik blant annet undersøkelser fra videregående skole tidligere har vist. Elevene synes å lære mer på lærende skoler. (UFD 2005)
Prosjektbeskrivelsen og valg av strategier i endringsarbeidet styres av de malene som Utdanningsdirektoratet har utarbeidet i forbindelse med det nasjonale programmet Fra ord til handling. Disse bygger igjen på strategier som direktoratet ønsker at skolene skal ta i bruk. I direktoratets strategiplan for læringsmiljø 2005-2008 legges det klare føringer i retning av at skolen forventes å ta i bruk tiltak som bygger på teori og empiri og som gjennom forskning har vist at de gir positive resultater.
Forskning om læringsmiljø og oppvekstvilkår skal både være kvantitativ og evidensbaserte, men også omfatte kvalitative studier. Utdanningsdirektoratet vil i denne perioden fokusere spesielt på forskningsmessige tilnærminger som legger vekt på å dokumentere resultater og effekt. (Utdanningsdirektoratet, 2005-2008:10)
I St.meld. nr. 31. (2007-2008) heter det at ”lærere trenger kunnskap om hva som gir god læring, hvilke metoder som virker, og hvordan de kan møte ulike utfordringer i klasserommet. Det er dette som er utgangspunktet for de nevnte skolenes prosjekt der målet er å bedre læringsmiljøet gjennom konkret å ha fokus på sosial kompetanse. Konkret arbeider skolene med å utvikle en handlingsplan for sosial kompetanse.