Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom rusmisbruk og selvskading blant ungdom (Rossow & Wichstrom, 1994; Ystgaard, et al., 2009). I følge Rossow er rusmiddelbruk en viktig risikofaktor for at ungdom skader seg selv, og tilbøyeligheten for å skade seg selv øker i takt med hyppighet av beruselse (2005). Hun sier videre at ungdom som drikker seg fulle, eksperimenterer med hasj og andre illegale rusmidler beretter om selvskadingsatferd. I Hawton og Rodam sin skoleundersøkelse i England blir sammenhengen mellom selvskading og bruk av både legal og illegale rusmidler bekreftet:

”Drug use was identified as one of the stronger predictors of deliberate self-harm for both male and female adolescents in our school study. Risk of deliberate self-harm was increased in adolescents who used any type of illicit drug. We also found that risk of deliberate self-harm was increased for each specific drug we asked about[1]. Alcohol consumption was also associated with deliberate self-harm in our school study. The risk of deliberate self-harm rose with increasing amounts of alcohol consumed” (2006:75-76)

Ystgaard, Reinholdt et al. (2003) bekrefter sammenhengen mellom rusbruk og selvskading, der CASE-studien viser sterk sammenheng mellom selvskading og stoffmisbruk og det å ha vært full mer enn 10 ganger. En ny studie av Rossow et al. viser at det også er en sammenheng mellom bruk av cannabis og selvskading, der de gjorde en komparativ studie av engelske og norske ungdommers bruk av cannabis. De fant at bruk av cannabis var mer utbredt blant engelske ungdommer enn blant norske ungdommer, men at sammenhengen mellom cannabisbruk og selvskading var sterkere blant norske ungdommer. Denne sammenhengen relateres til lav selvfølelse, problemer med foreldre og skole og psykiske problemer (2009).

I følge Rossow (2005) kan en av årsakene være at når en er beruset, kan beruselsen føre til impulsive handlinger. Den kan forsterke depressive sinnstilstander som reduserer muligheten til å se andre løsninger på problemer, som igjen kan være med på å øke tilbøyeligheten for å skade seg selv. Rossow mener også at det er mulig at rusmiddelbruk kan gi mot til å skade seg og redusere smerte. Simeon and Favazza relaterer rus til en alvorlig type selvskading, der det kan tenkes at ungdom skader seg mer og kanskje dypere når de er beruset enn hva de ville gjort hvis de ikke var det. Ved inntak av rusmidler mister en noe av dømmekraften, og dette kan medføre at terskelen for at en skader seg selv blir lavere når en er ruset. Siden alkohol er det rusmidlet som benyttes i størst omfang, vil dette være det rusmiddelet som får størst konsekvenser for en selvskadingsatferd. Rossow (2005) relaterer det norske drikkemønsteret, der en ved et ”nordisk” drikkemønster blir langt mer beruset enn ved et ”kontinentalt” drikkemønster, og med økt tilbøyelighet til selvskading.

Det må påpekes at det er ikke alle selvskadere som bruker rusmidler, og ikke alle selvskadere som skader seg selv etter inntak av rusmidler. På samme måte som selvskading er et symptom på noe annet, kan også rusmiddelbruk være det, der både det å skade seg selv og rusmiddelbruk kan ha de samme underliggende årsaken(e). De bakenforliggende årsaken(e) kan både forsterke en selvskadeatferd og opprettholde en rusmiddelatferd, og begge deler blir viktig å ta tak i for å redusere bruk av rusmidler og det å skade seg selv.