Annerledes sagt: Når befolkningen i et samfunn begynner å drikke mer eller mindre, så skjer dette i alle gruppene i befolkningen. Økningen kommer for eksempel ikke bare blant lavkonsumentene. Endringene brer seg i hele samfunnet, ”som ringer i vannet”. Hvorfor?

Sannsynligvis skyldes at våre drikkevaner har en såkalt ”kollektiv” karakter. De fleste drikker alkohol sammen med andre. Dermed påvirker vi andre i det sosiale systemet vi befinner oss. Flere studier tyder på at denne påvirkningen kan være svært sterk. En eksperimentell studie i en bar viste for eksempel at bargjester påvirket hverandre med hensyn til rytme og volum i konsumet: Dersom din nabo ved bardisken drakk mye, smittet dette også over på deg selv.

Dette har flere konsekvenser: For det første viser det seg at også en rekke skader, sykelighet, vold og død er svært nært forbundet med det totale konsumet i en befolkning. Forekomsten av død av såkalt skrumplever (som i det store flertall av tilfeller forårsakes av alkohol), er langt på vei en ren refleks av gjennomsnittskonsumet av alkohol i denne befolkningen. Men også for andre former for dødelighet (for eksempel selvmord) finner vi en slik sammenheng. Når konsumet av alkohol (målt i liter per innbygger per år) øker, så øker også alle de skadevirkningene vi ser av alkohol. Politisk blir konsekvensen at det synes å være nødvendig å redusere alkoholforbruket i hele befolkningen, for å redusere skadevolumet.