- Dere gamle er så opphengt på det med tjall. Hva er det som er så underlig med det? Jeg røyker litt nå og da. Ikke noe å gjøre noe nummer av, synes nå jeg.“ – Karl var det som sa dette, en av deltakerne i studien vår, en alminnelig norsk gutt. Slike synspunkter har blitt stadig mer utbredt de seinere årene. Stadig flere ser på hasj som et nokså alminnelig og trivielt rusmiddel.

Annerledes var det med flere av dem som hadde fått størst problemer med rusmidler i vår studie. Blant dem var det flere som så på hasj med skepsis. Mette, som vi presenterer seinere, fikk ungdomslivet ødelagt av rus, og hun gikk på heroin i flere år. Da jeg intervjuet henne, hadde hun blitt fratatt barnet sitt på grunn av heroinbruk under svangerskapet. Om hasj sa hun dette:

   – Hasj er faktisk jævlig farlig. Bruker du mye hasj, kommer det garantert andre ting etter hvert. Dessuten blir du sløv: Hvis jeg har tatt en bønne, merker jeg det godt dagen etterpå. Jeg blir sløvere og tyngre. Hvis jeg noen gang får omsorgsrett for ungen min, og merker at han røyker hasj i tenårene, kommer jeg til å gjøre hva som helst for å få slutt på det. Jeg flytter til verdens ende! Til verdens ende! For begynner du med hasj, så går det til hælvete. Jeg vet hva jeg snakker om, jeg har vært der!

Flere hadde samme type synspunkter som Mette. Likevel er nok alminneliggjøring hovedmønsteret når det gjelder hasj. Stoffet slår rot og brukes i stadig bredere miljøer. Også i eldre aldersklasser ser en med økt aksept på hasj. Det kan derfor være vanskelig å forestille seg den dramatikk det var forbundet med da stoffet ble introdusert i Norge seint på 1960-tallet. For det var først så seint at cannabis kom i bruk – både i Norge og i resten av den vestlige verden.