Evaluering av forebyggende og helsefremmende tiltak Enkelt uttrykt betyr evaluering vurdering. Gjennom vurdering av innsats i et prosjekt eller tiltak er målet å frembringe ny viten som bidrar til videreutvikling og forbedring av det arbeidet som gjøres, eller som grunnlag for nytt arbeid. Evalueringen handler også om vi "gjør tingene riktig" og om vi "gjør de riktige tingene" . Forfattere: Grete Eide Rønningen og Rita Bergersen (2000)   | Kapitler i artikkelen: | | Hvem skal evaluere? Ekstern eller intern evaluering | >>les mer | | Når skal man evaluere? Valg av tilnærming. | >>les mer | | Nyttefokusert evaluering | >>les mer | | Empowermentevaluering | >>les mer | | Sjekkliste for evaluering av fritidsklubb | >>les mer |
Kan læring av erfaringene føre til bedre ressursutnyttelse og tilrettelegging av innsatsen både under og i etterkant av prosjektperioden, har evalueringen en egen funksjon. Evalueringen er i denne forståelsen nyttig og målet er at resultatene blir brukt. Nyttefokusert evaluering skiller seg fra for eksempel evalueringsforskning, ved at denne formen for evaluering gjennomføres enten den er vitenskaplig interessant eller ikke, så lenge det kan tjene et nyttig formål (Sosialdepartementet/Rusmiddeldirektoratet 1992).
I forbindelse med strategi for evalueringsarbeidet dukker spørsmål som hvem skal evaluere, når skal evalueringen skje, hva skal evalueres og hvordan skal vi gjøre det?
Spørsmålet om hvem som skal evaluere avgjøres ofte av prosjektets størrelse, medarbeidernes kompetanse, informasjonsbrukernes forventninger og ressurser til disposisjon. Man kan velge intern evaluering eller ekstern evaluering.Tradisjonell evaluering har gjerne vært knyttet til en sluttvurdering av prosjektets resultater i forhold til mål og innsats. En annen tilnærming er å legge hovedvekten på det som skjer i prosjektet gjennom prosessevaluering. Prosessevaluering er formativ evaluering i den forstand at prosjektet vurderes kontinuerlig. Det gjør det mulig å forme tiltaket underveis og endre det som eventuelt ikke fungerer. Prosessevalueringen starter og planlegges samtidig som selve prosjektet. Når evaluering blir aktuelt først etter at prosjekter er kommet i gang, innebærer det en klar begrensing av valg av design og metode. Evaluering knyttes ofte til prosjekter. Det kan med fordel brukes utenom prosjektaktiviteter. Evalueringsarbeid kan skje kontinuerlig og det gjøres mange steder. Det gir mulighet for å lære og justere kursen underveis. Gjennom samarbeid med informasjonsbrukerne kan man få svar på hva som er viktig å fokusere på i evalueringsarbeidet. Målet bør være å lære av de erfaringene man gjør og at lærdommen anvendes. Noen spørsmål i evalueringsarbeidet er av generell karakter, mens det spesielle informasjonsbehovet frembringes i samarbeid med aktørene og interessentene i prosjektet. Måten man gjennomfører evalueringen på, henger gjerne sammen med de strategiske valg som ligger til grunn for prosjektet. Har prosjektene karakter av brukermedvirkning og samarbeid, bør dette også kunne gjenspeiles i metodene for evaluering. Fremgangsmåten for nyttefokusert evaluering kan ivareta dette. Det finnes andre metoder, for eksempel empowermentevaluering, som særlig vektlegger brukermedvirkning i evalueringen. |
 |  Relaterte emner : |
|
|