Det vi påviser ved de vanlige teknikkene er egentlig nedbrytingsprodukter av det aktive stoffet i cannabis, tetrahydrocannabinol. Nebrytingsproduktene lagres i fettvev og skilles langsomt ut. Ved mer regelmessig bruk, dvs når fettvevet har fått et "lager" av slike stoffer, kan cannabisprøven slå ut positivt i minst en måned, lenger med forfinete teknikker. Dersom man bare har røykt en gang, vil påvisningstiden være mye kortere. Hvor kort, er det vanskelig å si sikkert. Jeg vil tro at det er vanskelig å påvise noe etter en uke, i alle fall to uker. Helge Waal
Hasj har blitt beskrevet som farligere enn det er grunnlag for, i det norske offentlige ordskiftet. Men nå ser en at pendelen svinger – mange peker på at skadevirkningene av hasj er mindre enn vi har trodd og påstått.
Omfattende bruk av hasj kan gi risiko for fysiske skader (men neppe mer enn sigaretter).
Omfattende bruk av hasj kan lede til avhengighet (men i mindre grad enn de fleste andre rusmidler).
Hasj kan gi akutte angst- og forvirringstilstander ("noia"). (Og mer enn tidligere, fordi dagens hasj ofte inneholder sterkere psykoaktive stoffer enn tidligere). Omfattende bruk av hasj kan sannsynligvis gi mer alvorlige psykiske lidelser (psykoser, schizofreni), hos noen få sårbare personer.
Omfattende bruk av hasj kan resultere i svekket læreevne og derved medføre problemer i skole og arbeid.
Viktigst er likevel dette: Hasj vil ofte brukes i små subkulturer, i ytterkant av samfunnet. Derved vil risikoen for å sosialiseres inn i vennemiljøer med avvikende normer, kriminalitet og bruk av andre illegale rusmidler være tilstede. Men merk at det da ikke er bruken av hasj i seg selv, men de gruppene stoffet faktisk brukes i, som er nøkkelen til å forstå skadene.
Willy Pedersen