Rapporten er utarbeidet ved Pedagogisk Forskningsinstitutt ved UiO på oppdrag av Utdanningsdirektoratet som en del av den forskningsbaserte evalueringen av Kunnskapsløftet. Delrapporten analyserer reformens forutsetninger.

Ifølge Kunnskapsdepartementets nettside er det særlig syv funn som utmerker seg;

• Læreplanverket er dominert av ulike kunnskapsoppfatninger.
• Vektleggingen av grunnleggende ferdigheter synes ikke å være balansert i forhold til skolens allmenndannende oppgave. Dette har blant annet gitt seg utslag i at sosial kompetanse nesten ikke er nevnt i de lokale styringsdokumentene.
• Utdanningsmyndighetene inntar en lett ”tilbakelent” rolle fremfor å gi konkret veiledning for å sørge for at Kunnskapsløftet når målene.
• Mange skoleeiere har hatt vanskeligheter med å utforme lokale læreplaner og strategiske dokumenter for læreplanreformen på grunn av manglende støtte fra de sentrale utdanningsmyndighetene.
• Det finnes lite konkret informasjon om gjennomføringen av Kunnskapsløftet fra Utdanningsdirektoratet.
• Utdanningsdirektoratet blir beskyldt i rapporten for å tro at erfaringsdeling mellom skoleeierne skal drive utviklingen framover av seg selv.
• De lokale styringsdokumenter gjentar ofte tekst fra sentrale styringsdokumenter, og viser lite tegn på videreutvikling og bearbeiding av den nasjonale læreplanen på lokalt nivå.

Referanse;

Ulstrup Engelsen, B. (2008). Kunnskapsløftet. Sentrale styringssignaler og lokale strategidokumenter. Rapport 1, Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo.

Kunnskapsdepartementet >>les mer