Totalt fikk 42.600 barn og unge hjelp fra barnevernet i løpet av fjoråret, en økning på 5,4 prosent fra året før. 82 prosent, eller 34.900 av disse barna mottok hjelpetiltak, som for eksempel økonomisk hjelp, besøkshjem, barnehage eller støttekontakt. For de resterende 7710 (dvs 18 prosent) barna med tiltak, overtok det offentlige omsorgen.

Ifølge SSB ble hjemmebaserte tiltak som multisystemisk terapi (MST) og foreldrerettleiing (PMTO) bare brukt i to prosent av tilfellene der barnevernet hjalp til. Selv om prosenttallet er lavt utgjør det likevel en økning sammenlignet med året før. 

Ifølge statistikken er det flest 15, 16 og til dels 17-åringer som har behov for hjelp, og generelt noe flere gutter enn jenter. Det er stor forskjell mellom fylkene på hvor mange barn som mottar tiltak. Alle de tre nordligste fylkene ligger godt over landsgjennomsnittet, mens Akershus ligger lavest.

I en av fem saker er det foreldrene selv som tar kontakt med barnevernet for å få hjelp. Skole og politi sto for 12 prosent hver av meldingene til barnevernet, mens barnevernvakt, barnehage, helsestasjon, lege etc også meldte saker inn til barnevernet.

I omkring hver fjerde sak (23 prosent) var omsorgssvikt/mishandling gitt som grunn for undersøkelser. 17 prosent kom av atferdsavvik hos barnet. I vel halvparten av undersøkelsene (55 prosent) var forhold ved hjemmet registrert som grunn. Sistnevnte er en kategori der en ser at familien har behov for litt hjelp og støtte uten at dette viser til en mer alvorlig situasjon.

Barnevernets håndtering av saker som handler om vold og seksuelle overgrep

NOVA har gjennomført et studie der de har sett på barnevernets håndtering i saker som omhandler vold og seksuelle overgrep, der målsettingen har vært å se på hvordan barnevernstjenesten arbeider i slike saker. Slike saker skiller seg fra andre barnevernssaker ved at de krever et umiddelbart opphør av vold eller seksuelle overgrep, og ved at de kobles til straffelovens bestemmelser. Forskerne har vært opptatt av å undersøke hvordan saksbehandlerne selv definerer hva som er god praksis i disse sakene.

Datamaterialet  består av 73 saker fra 8 barnevernstjenester i tre regioner (Nord, Sør og Øst) hvor vold og/eller seksuelle overgrep var tema, og av 73 saksbehandlerintervjuer om disse sakene.

Forskerne har oppsummert åtte punkter for hva som kjennetegner god praksis;

• hva som er godt for barnet på kort og lang sikt
• relasjonsarbeid
• ivaretar familierelasjoner
• å være på vakt
• samarbeid med andre instanser
• barnsinteresser
• tidkrevende arbeid
• bevegelige mål

Her finner du mer informasjon;

SSB Barnevern, 2007 >>les mer

NOVA Rapport 5/08 "Barneverntjenestens håndtering av saker med vold og seksuelle overgrep" av Rannveig Dahle og Nicole Hennum (red) >>les rapporten