Analysene viser at forbruk av brennevin, men ikke øl og vin hadde en statistisk signifikant innvirkning på sykefraværet blant menn. Alkohol hadde derimot ingen signifikant betydning for sykefraværet blant kvinner. 

Når det totale alkoholforbruket i Norge øker vil det føre til en økning i andelen personer med et risikofylt alkoholkonsum, samt en økning av antall enkeltepisoder med beruselse. En økning i andelen av personer med et risikofylt konsum vil øke forekomsten av kroniske skader, for eksempel kreft, hjerte- og karsykdommer, leverskader og psykiske lidelser, og vil derfor føre til økt langtidssykefravær. Det er også sannsynlig at en økning av antallet beruselses-situasjoner vil føre til økt korttidssykefravær

Menn drikker totalt sett mer enn kvinner, kvinners totale alkoholkonsum utgjør om lag 40 prosent av menns alkoholkonsum. Menn drikker seg oftere beruset enn kvinner, noe som representerer en risikofaktor utover et høyt totalkonsum av alkohol, og de drikker mer sprit enn det kvinner gjør. Disse faktorene mener forskerne er noen av årsakene til at menns alkoholforbruk har innvirkning på sykefravær, mens de ikke finner signifikant betydning i forhold til sykefravær hos kvinner.

Studien er basert på data over det årlige registrerte sykefraværet blant arbeidere i manuelle yrker i perioden 1957 til 2001, gjennomført av Inger Synnøve Moan ved Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) sammen med kollega Thor Norström.. Alkoholforbruk ble anslått gjennom salg av alkoholholdige drikkevarer – totalt og enkeltvis for øl, vin og brennevin per innbygger over 15 år.

Les mer om studien på >>sirus.no