Arbeidet var et prosjekt i regi av forsøk med høgskole- og universitetssosialkontor i Agder ( HUSK-Agder). Undersøkelsen er gjennomført av prosjektmedarbeidere fra bruker- og pårørendeorganisasjonen A- LARM, samt en faglig prosjektansvarlig fra Universitetet i Agder.

Formålet med undersøkelsen er flerdelt. For det første tar prosjektet sikte på å bidra med kunnskap om kompetanse, organisering og utforming av tjenestetilbudene innenfor dette feltet. Samtidig er det et selvstendig formål å bidra til læring blant brukerrepresentanter om hvordan systematiske undersøkelser kan utføres.

Forfatterne av rapporten mener at fokus ofte retter seg mot veien inn til behandling og selve institusjonsbehandlingen, mens behovet for ettervern gjerne kommer litt i bakgrunnen. Et godt ettervern gir de beste mulighetene for en rusfri hverdag. Fokus rapporten er nettopp utforske hva som finnes av ettervern etter endt institusjonsbehandling, der de blant annet har stilt spørsmål om hvordan kommunene definerer ettervern?

Intervjuundersøkelsen viser at kommunene ofte ikke har en klar definisjon av ettervern, og forståelsen og innholdet i begrepet varierer. Enkelte kommuner i undersøkelsen har ingen konkrete tilbud for ettervern, noen nevner flere ikke-offentlige oppfølgingstilbud, mens andre kommuner nevner et bredt spekter av "ordinære" tjenestefelt. Som ettervern nevner kommunene bl.a. ansvarsgrupper, individuelle planer, psykiatrisk sykepleier, boteam og individuelle samtaler. Noen kommuner arrangerer sosiale sammenkomster og varierte fritidstilbud til sine brukere.

Kommunene prøver å tilpasse sine standardiserte tjenester til hver enkelt bruker. Som regel har en bruker bare en ruskonsulent å forholde seg til, og dermed står og faller hele ettervernet på relasjonen dem imellom.

Forfatterne av rapporten mener at man må øke fokus på ettervern, der blant annet økt kompetanse om brukerperspektivet blant kommuneansatte er viktig. Det er også viktig å utvikle mer kunnskap om godt ettervern.

Her finner du rapporten >>Ettervern Rus