Flere barn og unge blir av barnevernet plasserte utenfor hjemmet i Danmark og Finland sammenliknet med Norge og Sverige. Samtidig blir ungdommene mye oftere plasserte på institusjon i stedet for i fosterheim

De nordiske lands barnevern står overfor mange felles utfordringer, men de ulike landene løser sine utfordringer på tidvis nokså ulike måter. Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har laget en oversikt over barnevernet i de nordiske landene. Notatet har som siktemål å presentere oppdatert kunnskap om barnevernet i de fem nordiske landene. Områder som blir belyst er lovgrunnlaget for plassering utenfor hjemmet, variasjoner i bruken av ulike typer plasseringer, senere lovendringer og pågående utredninger, ideologiske forskjeller mellom landene og utfordringer fremover.

De totale plasseringsfrekvensene av barn og unge i de ulike landene varierer mellom ca. seks og ti per 1000 barn og unge i befolkningen. Hele 60 prosent av ungdommene i barnevernet i Danmark og Finland er plassert på institusjon, mens tilsvarende tall for Norge og Sverige er henholdsvis 31 og 26 prosent. I alle landene representerer ungdom mellom 13 og 18 år 50 - 60 prosent av barn og unge som er plassert utenfor hjemmet, og er således en overrepresentert klientgruppe i barnevernet.

Landene har forskjellig bruk av lovhjemler de benytter når barn og unge blir langvarig plassert utenfor hjemmet. I Norge skjer alle langvarige plasseringer med hjemmel i bindende tvangsvedtak, mens Danmark bruker i mye mindre grad tvangsparagrafer. I Danmark blir det lagt opp til at foreldrene fremdeles skal ha den juridiske foreldreansvaret også ved slike vedtak, mens man i Norge, Sverige, Finland og Island flytter foreldreansvaret over til statlige og kommunale styresmakter.

Den generelle utviklingen på barnevernsfeltet i Norden i løpet av de to siste tiår har gått i retning av et stadig større spekter av mulige hjelpetiltak og plasseringsvarianter. Parallelt har det foregått en ikke ubetydelig privatisering, med sterk vekst både av institusjoner og andre plasseringsvarianter som er privat drevet. Videre har det blitt en økt oppmerksomhet om hvordan barnevernet skal håndtere ungdom med adferdsvansker, og en økt oppmerksomhet om mulighetene for å utvikle metoder som er evidensbaserte. Også når det gjelder disse tendensene antyder forskningen at de nordiske landene står overfor mange utfordringer som er felles, samtidig som måten de møtes på kan variere en god del mellom landene. 

Her finner du NOVA notat >>Barnevern i de nordiske landene