Opptrappingsplan for psykisk helse

Fredag den 9. juni lanserte helseminister Ingvild Kjerkhol Opptrappingsplan for psykisk helse (Meld. St. 23 – 2023-2033) på vegne av regjeringen. Regjeringen har valgt tre innsatsområder for opptrappingsplanen

• helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid
• gode og tilgjengelige tjenester der folk bor
• tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov

Innledningsvis i meldingen gis en oversikt over et stort antall nylig publiserte og kommende politiske dokument/planer, med relevans for om opptrappingen av innsatsen for bedre psykisk helse vil lykkes. Det viser at det er mange forhold som vil og kan påvirke utfallet av arbeidet for styrking av befolkningens psykiske helse, fra direkte målrettede intervensjoner og satsing på avgrensede områder, bredt helsefremmende arbeid som involverer mesteparten av samfunnets sektorer, rekruttering av helsepersonell, organisering av tjenestene m.m.

De tre satsingsområdene har fått sitt eget kapittel i meldingen og bakgrunnen for hvert av disse presenteres innledningsvis i de respektive kapitlene. Meldingen har få eller ingen overraskende mål eller satsinger, men framstår som en oppsummering av kjente faglige og politiske tanker, som tverrsektorielt samarbeid, et livsløpsperspektiv i arbeidet og en gjennomgang av hva som kan gjøres på ulike arenaer og mot ulike målgrupper. Ambisjonene er altså ikke kontroversielle.

Det presenteres 8 resultatmål for å kunne følge utviklingen og måloppnåelsen gjennom planperioden. Selv om noen av målene framstår som presise og dermed lett målbare, vil den reelle utviklingen være vanskelig å måle. Gjennom planperioden kommer vi til å ha skiftende politiske satsinger og diskusjoner om prioriteringer, tiltakenes profil og derfor også om hvem som skal ha æren/skylden for resultatene når de skal måles.